Bokelskere.no

Ensomheten leter etter et sted å være
Og finner det kanskje i et ansikt som aldri
har elsket, eller i et ansikt som har lengtet
så lenge og forgjeves at ingen lenger kan
elske det. Et ansikt som suger byens ensomhet
i seg, slik en park drar til seg uvirksomt liv
og bare røper seg i spor av det som er borte
En tom benk, en utlest avis, en gjenglemt leke

Ensomheten er en gatelykt som tennes i skumringen
og bare skinner om natten når ingen ser den
For å svinne like stille om morgenen
lik en stjerne eller tanke ingen drømmer lenger
Som den bleke skyggen vi knapt får øye på
når solen forsvinner bak en sky
etterlater vi noe av oss selv på steder
der vi spaserer forbi hverandre uten å møtes

Stein Mehren - I parkene

finns det förlåtelse för den skada som man tillfogar sig själv.

Det finnes bare to oppholdssteder for det som lever: enten på utsiden eller på innsiden. Og på dem begge hersker forvirring. Et menneske er en hud mellom to former for kaos.

"I'm all alone, but I'm not lonely." There was silence on the other end of the phone, as if Tamaru were giving serious thought to the difference between being alone and being lonely.

Jeg hadde ikke levd lenge nok til å ha tilstrekkelig erfaring, og selv den dag i dag vet jeg jo at samme hvor mye du gjennomgår, så har du alltid noe igjen å lære.

Hans lærer i barnesykdommer ved La Salpêtrière hadde rådet ham til å velge pediatrien, som var den hederligste spesialgrenen, for barn blir bare syke når de virkelig er syke, og de kan ikke meddele seg til legen med konvensjonelle ord, men med konkrete symptomer på virkelige sykdommer.

Sometimes there is such beauty in awkwardness.

Det er ikke så ofte man møter mennesker som er i stand til å lytte.

Vi vet at det ikke finnes noe sted på jorden hvor vi kan gjemme oss for frykten, likevel prøver vi å finne et slikt sted. Vi strever etter rikdom og makt. Vi overgir oss til illusjonen om at vi er sterkere enn frykten."

Mamma, våkn opp, sa mummitrollet forskrekket. Det har hendt noe forferdelig. De kaller det jul. Hva mener du, sa mummimamma og stakk nesen i været.
Jeg vet ikke riktig, sa hennes sønn. Men ingenting er i orden og noe er blitt borte og alle løper rundt som gale.

(fra Grantreet)

Det er en kveld for en sang, tenkte Snusmumrikken. En ny vise som skal ha én del forventning i seg og to deler vårmelankoli og resten bare grenseløs begeistring over å vandre og være alene og trives med seg selv.

( fra Vårvisen)

Dagen ble avsluttet på et vakkert vis og jeg anbefaler en hver som har et urolig hjerte å betrakte et vellaget vannhjul som snurrer rundt i en bekk.

(fra Mummipappa på eventyr)

Snusmumrikken satte seg ved siden av ham og sa vennlig: Jeg forstår. Alt blir vanskelig når man vil eie ting. bære dem med seg og ha dem. Jeg bare ser på dem, og når jeg går min vei, har jeg dem inni hodet mitt og kan drive på med morsommere ting enn å bære kofferter.
Jeg kunne hatt dem i ryggsekken, sa Sniff dystert. Det er slett ikke det samme å se på ting, som å ta på dem og vite at de er mine.

(fra Kometen kommer)

Mye jeg må skjønne, nå når jeg er blitt så stor, sier mor. Stor er noe en blir så snart det kommer noen som er litt mindre, forstår jeg.

På et sølvfat – innkjøpt etter tre generasjoners velstand – kommer laksen inn, stivnet i sin opprinnelige form. Kledd i sort, med hvite hansker, bærer en mann den lik et kongsbarn og presenterer den for hver enkelt mens tausheten ennå hersker over bordet. Det er ikke dannet å kommentere den.

Isn't most of our lives an illusion? Everything in the past is memory and everything in the future is imagination. Those're both illusions, memories are unreliable and we just speculate about the future. The only thing that's completely real is this one instant of the present, and that's constantly changing from imagination to a memory.

Jeg har fremdeles til gode å møte en som vil behandle meg som sin jevnbyrdige. Som et medmenneske - det er alt jeg ønsker, ikke noe annet enn det.

I det siste har jeg begynt å undre på om det er mulig å leve et helt liv uten å ta del i det. Og livet ditt står der , som et par sko i hallen, og blir aldri brukt til noe.