Forvandling

Du hulte meg ut
med din pust, du fylte meg
helt, jeg rant over,
en skål i dine hender,
en kant mot dine lepper.

Engång skall du vara en av dem som levat för längesen.
Jorden skall minnas dig så som den minns gräset och skogarna,
det multnade lövet.
Så som myllan minns
och så som bergen minns vindarna.
Din frid skall vara oändlig så som havet.

Ned på presenningen faller, med lange mellomrom, de store vanndråpene som har glidd fra blad til blad, man kan høre Pig og Al (hestene) romstere under plastdekslene, som ikke dekker dem helt, det er sånt stillheten virkelig er god for, den gjør det mulig for oss å høre det som etter sigende ikke har noen betydning.

Markus ville ikke slå noen ihjel, om han fikk hele verden for det. Hva skulle han med hele verden? Hva betydning kan det vel ha, om én har lite grann mere enn en annen?

"Hun var så liten den siste natten," sa moren. "Kunne nesten puttet henne i vesken og gått." Og så la hun til, omtrent som om hun et øyeblikk hadde vurdert det. "Men jeg hadde visst ikke med meg veske den natten. "

Jeg la meg i det blålige demringshalvmørket med boken på brystet og lyttet til den sovende byens brus som kom dryppende over de purpurskimrende hustakene. Søvnen og trettheten banket på, men jeg strittet imot. Jeg ville ikke gi slipp på historiens forhekselse, ikke si farvel til dens personer.

..det går opp for henne at sannheten må være omtrent som en deigklump. Formbar akkurat slik man vil ha den.

I det øyeblikket du vil bli voksen - på noen som helst måte - er det noe i barndommen som dør.

I oss alle finnes det
noe som forhindrer total lykke;
det er leden ved vi allerede eier
og lengselen etter det vi ikke har.

~ Francois de la Rochefoucauld

Kjærligheten ser ikke med øynene men med sjelen.

~ William Shakespeare

Ingenting som kan kjøpes for penger vil noen gang kunne erstatte skuldrene du satt på når du strakk deg etter skyene...

Den tiden han har igjen, vil med nød og neppe strekke til for å nå frem til graven

Livet hadde gitt ham atskillige grunner til å mene at ikke noe nederlag var det siste.

Et menneske kommer til verden, det vandrer rundt i en ham av støv, det lever og spreller og strir en tid, det trekkes med sykdom og urett og savn. Så dør det og går i glemme og blander sitt støv stille med jordens. Markus står det kanskje på brettet, hva for en Markus var det?

... ukorrupte land finnes ikke. Det finnes ikke noe system som er immunt mot misbruk av penger. De privilegerte og mektige elitesjikterne smører sin fremgang med provisjoner og valgkampdonasjoner i selv de fornemste sirkler. Over hele verden lever de rike lengre og sunnere liv enn de fattige gjør.

Vi merker ikke ---

Vi merker ikke når mørket kommer, jorden
tømmes for lys hver kveld, også under
sengene.
Helt lydløst bak hvert støvkorn
løftes det bort og ut av vinduene,
også inne i sko-skapet mellom lissene
og de tynne maljer
mørkner timene. Glass som tømmes
stille helt til bunden, selv ditt ansikt
der i speilet kjenner du ikke igjen.

Rolf Jacobsen

Eg skal gå ned trappa og smelte saman med regnet. Ein død mann, ein pressa blomster, visna mellom sider av dei vakraste ord.

Når ongan e små, sitt dæm på fanget, når dæm e stor, sitt dæm på hjertet - og der blir dæm til hjærtet en gang slutte å slå.

Kjærlighet kan ikke forstås, ord betyr lite om det ikke følger handling med.