This is the land I have been looking for all my life, though I never knew it till now.

Kan eg

Sjå visdom
i gamle stigar

Gjeva song
i ljodars tempel

Plukke blomar
til Altarbord

Turke tårur
i mors hjarte

Legge olje
i henders kjærleik

Då har eg auga
i å finne att

Gundrun Brauti Knutslid

Eit siste farvel

Høyrer
døri vert åpna
og attleten

For siste gong
utan ord
dette uforklårlege

Kven tyder
skrifti på veggen

Gundrun Brauti Knutslid

Songen i tonen

Takk for tonen
Du er i den
kor eg er, er Du
Alt i Det
er meg

Songen er
ditt hjarta
Ord er dine

Ord blir mine
englar skriv
haråut utan strenger
syng

Tonan fløymer
kjelda gøymer
son
i ævetider

Gundrun Brauti Knutslid

The heavens are telling the glory of God;
and the firmament proclaims his handiwork.
Day to day pours forth speech,
and night to night declares knowledge.
There is no speech, nor are there words;
their voice is not heard;
yet their voice goes out through all the earth,
and their words to the end of the world.

PSALM 19:1-4

På en av de gamle gårdene i Enebakk er et solur som har stått på tunet i uminnelige tider. Skyggen av stangen har glidd over merkene i stenen gjennom hundrer av år, og skyggen setter ingen spor efter seg. En skygge glir lett og umerkelig hen uten å slite på noe. Den viser bare tiden og solens stillling. Skyggen blir et uendelig lite bilde av noe uendelig stort.

På samme måte var den lille fabrikkdalen ved Ekeberg et slags solur; det som skjedde i det store, langt borte, kastet en smal skygge inn i dalen, og skyggen gled gjennom den og viste tiden. Alle ting som skjedde, kastet sin lille skygge her.

We have everything we need to be happy, but we aren't happy. Something's missing. I looked around. The only thing I positively knew was gone was the books I'd burned in ten or twelve years. So I thought books might help.

(...) Akkurat som vanskeligheten i astronomien besto i å løsrive seg fra jordens følelse av ubevegelighet og fra en tilsvarende følelse av planetenes bevegelse, så består også for historievitenskapen vanskeligheten ved å anerkjenne personens underordning under rommets, tidens og årsakenes lover i dette å løse seg fra den umiddelbare følelse av uavhengighet av ens egen person. Men akkurat som i astronomien erklærte den nye oppfatning: “Det er sant at vi ikke er klar over vår avhengighet, men ved å innrømme vår frie vilje blir det absurd, for ved å innrømme vår avhengighet av den ytre verden av tid og av årsak kommer vi til lovene,” så lyder også i historien den nye oppfatning: “Det er sant at vi ikke er klar over vår uavhengighet, men det blir meningsløst; hvis vi underordner vår avhengighet av omverdenen, underordner tid og årsaker. Da kommer vi til lovene”. I første tilfelle var det nødvendig å avstå fra bevisstheten om en uvirkelig ubevegelighet i rommet og anerkjenne en bevegelse som vi ikke følte; i den foreliggende sak er det på samme måte nødvendig å gi avkall på en frihet som ikke eksisterer og anerkjenne en avhengighet som vi ikke vet noe om. (...)

For lykken er ikke av utvortes art, om det enn kan se så ut, det er midlet som er av utvortes art.
Lykken er noe dypt i ens indre og kommer først og fremst an på det.

Man kan leve uten å eie noe. Men man kan ikke leve uten å ha noe forut for seg, forut for seg i betydningen inni seg. Man kan ikke leve uten håp.

Frykten gjør blind, sa piken med solbrillene, Det er sant som det er sagt, vi var allerede blinde i det øyeblikket vi ble blinde, frykten blindet oss, frykten vil få oss til å fortsette å være blinde ...

Din tanke er fri,hvem tror du den finner. Den flykter forbi, slik skygger forsvinner. Den kan ikke brennes, av fiender kjennes. Og slik vil den alltid bli; Din tanke er fri!

Man bør tross alt være modig nok til bare å tro på det som er godt. Med det mener jeg ikke at man skal tro på illusjoner. Jeg mener at man skal gjøre bare det som er sant og godt å ta for gitt at andre gjør det samme.

På kinesisk skriver en
ordet "krise"
med tegnet for "fare"
og tegnet for "mulighet"

Læreren åpner døren,
men du må selv
gå gjennom.

Kinesisk ordtak

Når den rolige sommerhimmelen en aften begynner å knurre som et vilt dyr og alle andre klager over tordenværet, er det veien til Meseglise jeg kan takke for at jeg som den eneste blir sittende henført og puste inn, gjennom lyden av regnet som faller, duften av usynlige og stadig levende syriner.

Når du er i villrede og full av tvil, er
selv ikke tusen visdomsbøker
tilstrekkelig. Når du endelig har fattet
den dype forståelse, er til og med
et ord for mye.

Fen-Yang

Tankane dine

For tankane dine må du liva
som for dine andre born,
og ikkje dei små or huset driva,
men mala for dei ditt korn.

Du lettare ville på båra fljota,
når dei foro hit og dit;
men den som vil fader-gleda njota,
må kjenna til fader-slit.

A.O. Vinje

Ikke noe tamt dyr kan holde seg så fullstendig stille som et vilt dyr. Vi siviliserte folkeslag har mistet evnen til å være stille. Vi må derfor ta timer i taushet hos det ville liv før det vil oppta oss i seg.