Takk til alle som har bidratt i denne helgetråden, som strakk seg helt til i dag - onsdag :) Kanskje den strekker seg enda lengre - hvem vet? Det er kjempeflott! 52 kommentarer fra mange forskjellige bokelskere, og hele 144 stjerner så langt.
Når man leser politiske eller historiske bøker og poster om det her inne, så kan det jo hende det blir kommentarer eller debatter ut av det. Ser virkelig ikke problemet.
I denne tråden her er det ytringsfrihet - OG dette er en ypperlig dag å touche litt innom politikk på, valgdag som det er. Fint at tråden lever litt flere veier, og at den lever videre ut over i uka.
Jeg har lagt frem noen fakta. Ellers vil jeg ikke diskutere dette spørsmålet med deg. Det er fåfengt. Sist jeg gjorde det, kalte du meg «jødehater», noe jeg skal ha meg frabedt og på ingen måte er.
Fram til 1948 har det heller aldri vært noen stat som har hett Israel.
147 av FNs 193 medlemsland, inkludert Norge, har anerkjent Palestina som en selvstendig stat. Frankrike og flere europeiske land vurderer å gjøre det i september i år (2025).
Se blant annet Store norske leksikon,
Dette er bare så trist. Takk for at du deler fra bøkene du leser om dette, Lillevi.
Det er til å gråte over. Jeg synes verdenssamfunnets svik nesten er verre enn Israels aggresjon.
"Til fots i Palestina" er fra Vestbredden og første utgave kom i 2008, altså mange år før dagens folkemord på Gaza (2023-?). Allerede da var situasjonen for palestinerne prekær, og hadde vært det i årevis. Skam til verden.
Det er ufattelig at verdenssamfunnet lar dette skje! Man føler på både sorg, sinne og avmakt.
Det er underlig å leve på et sted som forsvinner. Klippene, høydene og wadiene har fått hebraiske navn. Hundre år gamle oliventrær er blitt hugget ned (rundt 600 i oktober 2024, fordelt på 15 landsbyer på Vestbredden), og palestinerne blir trengt sammen på stadig mindre områder, omgitt av israelske bosettinger på alle kanter, ute av stand til å utvikle eller utvide seg. De lever som i ghettoer.
Nu falt det litt efter litt ro over henne. Hun var neppe nogen ulykkelig; for dypest i hennes sinn - dit angsten ikke nådde - lå gleden lyslevende.
Mest av alt er liket så kaldt. Denne kroppen har jeg en gang lengtet etter. Jeg har krøpet opp inntil den i senga om morgenen. Disse armene, som nå er visnet, har holdt meg trygt fast, løftet meg opp og klemt meg. Skuldrene hans, som nå er livløse, har jeg sittet på i timevis.
Boken var betagende, eller rettere, den gav ham visshet. På sett og vis inneholdt den ingenting som var nytt for ham, men nettopp dette var en del av den tiltrekningskraften den øvet. Den sa det samme som han selv ville ha sagt, om han hadde kunnet ordne sine forvirrede tanker. Den var et produkt av et sinn som lignet hans eget, men som var uendelig meget sterkere, mer systematisk og mindre plaget av frykt. De beste bøker, tenkte han for seg selv, er de som forteller deg det du allerede vet.
It was a splendid morning; and I went out to enjoy it, in a quiet ramble, in company with my own blissful thoughts. The dew was on the grass, and ten thousand gossamers were waving in the breeze; the happy red-breast was pouring out its little soul in song, and my heart overflowed with silent hymns of gratitude and praise to heaven.
Og søvnen var ham en god venn og tjener: den holdt et speil op for hans indre øie; i dette speil så han alt som i ungdommens år hadde vært hans sjel nær. Her var ingen forandring eller skygge av omskiftelse - de billedene hadde forlengst fått evighetens uforgjengelige lys over sig.
Jeg er nettopp tilbake fra Røros. Hvis du ikke har vært i det nye biblioteket, vil jeg på det varmeste anbefale et besøk (Peder Hiortgata 1a). Det er så innbydende, rolig og med bøkene i sentrum. En egen, fin Falkberget-avdeling. Nå uttaler jeg meg på sviktende grunnlag, men jeg vil likevel påstå at dette lille biblioteket må være et av Norges aller fineste. Imponerende hva de har fått til på den plassen de har fått til rådighet, og med restriksjonene knyttet til det at det ligger i et vernet verdensarvområde.
God tur!
PS: "Christianus Sextus" er etter mitt syn kanskje Falkbergets beste.
The Cleansing
A nightmare for reality
Prayer - for armour
Ink - for the corpse:
A horror under the skies
Fables, now, no more
Death, merely a show
Its trophy - a pillow
The monster sleeps on
The caveats all dispelled
Heathens - roam - untamed:
With all glory in a shell
Who will remember our name?
Tariq Al Karitty
A Poet Hears Your Cry
Palestine Poems
Det er ingen motsetning mellom å gripe dagen og å leve og tenke langsiktig. Evnen til å glede seg over øyeblikket gir en annen type mening med livet enn evnen til å tenke langt og stort. De står for ulike, men nødvendige måter å være i tiden på. Øyeblikkene inngår i den lange historien som punktnedslag.
Jeg representerte alle dem som sto bak meg og sammen med meg. Jeg jobbet hardt. Hvis du ikke er innstilt på å gå foran som et godt eksempel, vil du aldri oppnå noe. Like viktig er det å ha tillit til andre mennesker.
Vi er den språkløse angsten i den europeiske underbevisstheten. Dens dypeste kjeller, der den uhelbredelige fortiden er innelåst, som i et leprahospital. Det man verken kan sette navn på eller få tilgivelse for.