Bokelskere.no

I have not broken your heart — you have broken it; and in breaking it, you have broken mine.

Koma heim,
gå borti der,
bøyge greiner,
- og kjenne så det fer i ein
kva det er å vera der ein høyrer til.

[Tarjei Vesaas]

Stein [Versto] hadde tekster, og den fyrste eg fekk, var "Orda du gav meg".

Orda du gav meg var vinter og snø
Sommar og blomar min vin og mitt brød
Orda eg fekk vil alltid stå
Dette er songen eg fester dei på

Du stod ein dag på trappa og smilte til meg
Mitt rom vart bustad for dine steg
Slik fekk eg orda av rørsle og ro
Orda er alt eg kan halde kring no

Lønnefrøene treffer ruta i vinden som - nei, ikke som annet, som lønnefrø som treffer vindusglass.

Det er underlig å leve på et sted som forsvinner. Klippene, høydene og wadiene har fått hebraiske navn. Hundre år gamle oliventrær er blitt hugget ned (rundt 600 i oktober 2024, fordelt på 15 landsbyer på Vestbredden), og palestinerne blir trengt sammen på stadig mindre områder, omgitt av israelske bosettinger på alle kanter, ute av stand til å utvikle eller utvide seg. De lever som i ghettoer.

Nu falt det litt efter litt ro over henne. Hun var neppe nogen ulykkelig; for dypest i hennes sinn - dit angsten ikke nådde - lå gleden lyslevende.

Mest av alt er liket så kaldt. Denne kroppen har jeg en gang lengtet etter. Jeg har krøpet opp inntil den i senga om morgenen. Disse armene, som nå er visnet, har holdt meg trygt fast, løftet meg opp og klemt meg. Skuldrene hans, som nå er livløse, har jeg sittet på i timevis.

Boken var betagende, eller rettere, den gav ham visshet. På sett og vis inneholdt den ingenting som var nytt for ham, men nettopp dette var en del av den tiltrekningskraften den øvet. Den sa det samme som han selv ville ha sagt, om han hadde kunnet ordne sine forvirrede tanker. Den var et produkt av et sinn som lignet hans eget, men som var uendelig meget sterkere, mer systematisk og mindre plaget av frykt. De beste bøker, tenkte han for seg selv, er de som forteller deg det du allerede vet.

It was a splendid morning; and I went out to enjoy it, in a quiet ramble, in company with my own blissful thoughts. The dew was on the grass, and ten thousand gossamers were waving in the breeze; the happy red-breast was pouring out its little soul in song, and my heart overflowed with silent hymns of gratitude and praise to heaven.

Og søvnen var ham en god venn og tjener: den holdt et speil op for hans indre øie; i dette speil så han alt som i ungdommens år hadde vært hans sjel nær. Her var ingen forandring eller skygge av omskiftelse - de billedene hadde forlengst fått evighetens uforgjengelige lys over sig.