Bokelskere.no

Reach a certain moment in your life, and you discover that your days are spent as much with the dead as they are with the living.

Rovdyr som ulv holdes på et kritisk truet niva. Denne politikken skaper dårlige livsvilkår og gjør det vanskelig for bestandene å klare å vokse seg ut av innavlsproblematikken. (...) Vi skal på den ene siden ha ulv her i landet, men på den andre siden skal vi ikke gi ulvene de livsvilkårene de trenger for langsiktig overlevelse. Det er som å være for bevaring og for desimering av truede dyr samtidig. En slik politikk handler ikke først og fremst om å sikre en gunstig bevaringsstatus for ulv, eller sørge for å få populasjonen opp på et nivå hvor arten ikke lenger er kritisk truet - det er kun snakk om å forhindre total utryddelse av ulven. Dette kan ikke forsvares ut fra et etisk perspektiv. Som selvutnevnte forvaltere av naturen har vi et ansvar for å sørge for at alle arter har gode livsbetingelser, og ikke utelukkende ivareta artene som vi finner praktiske og problemfrie for oss.

The feeling that he was near the conclusion of his life was an instinctive conviction, such as we have when we awaken in the dark and know at once that it is near morning; or when we are walking across the country and suddenly know that we are near the sea.

Det du vil glemme, vender tilbake, hjemsøker deg så livaktig at det føles som om du gjennomlever det på nytt, og gjerne med de samme overveldende og uhåndterlige følelsene som opprinnelig, så du tror du vil omkomme under dem, så du kjemper mot tilbakekomsten, stritter imot, uten å klare å forhindre den eller verge deg mot smerten som følger, så du må gjennom den på nytt. Men når det er gjenopplevd og gjennomlevd, når den lammende smerten avtar, vil du antagelig erfare at du har fått ny innsikt i det tilbakekomnes betydning, derfor kom det tilbake, for å fortelle deg noe.

Så forteller hun inngående om strandens hemmelighetsfulle forandringer, som at rullesteinene velter opp en stormfull natt og fyller halve kløften, og neste natt er alt tilbake i havet igjen, en vri på vinden danner en ny sandstrand og skyller den bort igjen neste dag.

Når det er ubalanse i maktforholdet, har du ikke noe valg. En tid må du gjemme deg, vente i skyggen, flykte hvis du kan. En dag kommer muligheten til å rømme. Du rømmer, du går i dekning. Men det er en underlig følelse å være i dekning når du vet at mørket ikke slutter å eksistere når du forlater det. Det er litt som det Reinaldo Arenas sier om å leve i eksil: Du har løpt ut av et brennende hus, du har reddet deg, du befinner deg i et nytt land, i god behold. Men i mellomtiden har huset fortsatt å brenne.

Endringer som synes små og uviktige til å begynne med, kan lede til overraskende resultater hvis du er villig til å holde fast ved dem over tid.

– Jeg er Snusmumrikken.
Han gjorde opp et lite bål utenfor teltet og satte over kaffekjelen
– Bor du her helt alene? spurte Mummitrollet.
– Jeg bor litt her og litt der, svarte Snusmumrikken og fant fram tre kopper. – I dag er det tilfeldigvis her, i morgen et annet sted. Det er det som er det fine med å bo i telt

Visste du at det finnes folk i andre land som ikke har elektrisitet?
Og hva gjør du? Du sløser med den.

Det han var i ferd med å gjøre, var å begynne å føre dagbok. Det var ikke ulovlig (ingenting var ulovlig, siden det ikke lenger fantes lover), men hvis det ble oppdaget, var det temmelig sikkert at det ville bli straffet med døden, eller med minst tjuefem år i tvangsarbeidsleir.

Hvile er ikke det siste sukket av utmattelse, men en åpning for nye begynnelser.

Like etter et utbrudd av gråt følte jeg ofte en stillhet og indre fred. Jeg oppdaget at jeg ble rolig av å tømme meg for tårer. Min kone pleide å nevne det, husket jeg, at tårer var kroppens måte å rense ut stress på. Nå kjente jeg det selv.

Vi hviler fra framskritt, forbedringer og forandringer, og lar ting få være som de er en liten stund. Og ut av dette, så bakvendt det enn kan virke, kan noe mindre krampaktig vokse fram.

Har avslutat en akvarell som lyckats överraska mig med sin absoluta tystnad.

TÅRE, DU TARV IKKJE FALLA

Det var lite for deg
men mykje for meg;
eit smil då det galdt
og eit handtrykk var alt

Tåre
du tarv ikkje falla,
eg veit du er salt

Olav H. Hauge

ETTER DEG

eg er i det stille vatnet
etter deg

ventar ved mørke landtunger
ventar ved stille demningar

alt er stille etter deg
huset og kvelden og kroppen
alt flyt så stille
flyt over i alt anna
vil fløye over frå tid
til annan

slik er det der
i det stille, stille vatnet
etter deg

Brit Bildøen