Bokelskere.no

For this is love and nothing else is love,
The which it is reserved for God above
To sanctify to what far ends He will,
But which it only needs that we fulfil.

I prefer keeping in mind even the possibility
that existence has its own reason for being.

Poesien er befrielse fordi den er frihet.

Den subjektive smertes poesi er bare ren og gripende sålenge den er en indre dialog eller i høyden en dialog mellom sjelen og Gud.

Man må ikke tro på annet enn ham selv og søke det sanne billede av kristendommens grunnlegger bak alle de prismatiske brytninger hvorigjennom hans lys når oss. Som en himmelsk lysende stråle falt Kristi ord inn over menneskenes verden og brøtes der i alle regnbuens farver og splittedes i utallige retninger. Krisdendommens historiske oppgave består heri: fra århundre til århundre å avkle seg et nytt skall, gjennomgå en ny metamorfose, bestandig spiritualisere vår oppfatning av Kristus, vår oppfatning av frelsen.

Hvis det er èn kampsak jeg har, så er det at Norge skal være et trygt samfunn. Det gjelder om du er gammel og trenger hjelp, om du er kvinne som er redd for å gå ute på kveldstid, eller om du er en arbeidsledig mann som trenger at sikkerhetsnettet stiller opp for deg. Trygghet er grunnleggende for oss alle, og vi må ikke gi slipp på det som har gjort Norge til et trygt, fredelig og rikt samfunn. For det skal vi være stolte over, og respektere. Vi må ikke kimse av det når vi hører ord som "norske verdier".

Om alle drapssaker i Norge hadde vært omgitt av et så massivt mediekjør som Orderud-saken, ville jeg ha omskolert meg til snekker.

He prayeth best who loveth best,
All things both great and small:
For the dear God, who loveth us,
He made and loveth all.

Det plager meg at det et sted går en gjerningsmann løs som ikke er blitt stilt til ansvar for det han gjorde. Jeg tror ikke det er bra for et samfunn at slike handlinger får gå ustraffet hen. Det er rett og slett ikke riktig. Det strider mot alt jeg tror på, og har trodd på gjennom hele mitt liv.

Jeg skjønte snart hvorfor ingen på E-avdelingen hadde potteplanter. Ofte kunne det gå måneder mellom hver gang etterforskerne var innom kontorene sine. Selv kaktuser ville ikke hatt en sjanse.

Å jobbe som narko-etterforsker kan være frustrerende. For hver langer man får tatt, har man følelsen av at det dukker opp to nye. Det blir en daglig kamp mot vindmøller.

En anselig del av livet mitt som politimann har gått med til å lese, få referert og lytte til løgner. Det er noe som hører faget til. Ifølge loven har en siktet full anledning til å forklare seg uriktig. Likevel har jeg ikke kunnet unngå å bli slått av hvor lite troverdig den gjennomsnittlige drapsmannen forklarer seg. Ofte, langt oftere enn man kanskje skulle tro, kan det synes som om den avhørte lar alle hensyn til sannsynlighet fare. Noen løgnhistorier er så hjelpeløse at man nesten får vondt av den som forteller. Som avhører kan man iblant få lyst til å smelle neven i bordet og rope: "For svingende, menneske! Er dette virkelig det beste du kan koke sammen?"

Come forth into the light of things,
Let Nature be your teacher.

TVO GRAVER

No er dei komne i same seng,
ho Abbelin og han Sjovat Dreng,
daude og vel forsytte.
Hadde dei kome i hop fyrr, dei tvo,
kunde det vore til gagn, men no
er det til ingen nytte.

Ung var ho Abbelin, Sjovat au,
men gjorde ikkje som blodet baud
men øydde sin ungdom i slitet
til dei krokna i rygg og skora på horn,
- tvo ugifte, eismala, utan born -
Og no deira bein er kvite.

De menneskene som oppnår noe, er de som tør å bryte reglene. De som ikke er redde for historiens dom.

All the words that I utter,
And all the words that I write,
Must spread out their wings untiring,
And never rest in their flight,
Till they come where your sad, sad heart is,
And sing to you in the night,
Beyond where the waters are moving,
Storm-darken'd or starry bright.

I have spread my dreams under your feet;
Tread softly because you tread on my dreams.

Naturen, tenkte han, er udeltagende. Vi tilber den, men den bryr seg ikke om oss. Den eier bare seg selv og følger sine egne lover. Finner den det for godt, slår den tilbake på oss med voldsom kraft, eller den gjør seg lekker med skjelvende blader og glitrende vann. Lokker oss ut i fjellheimen i godt vær, setter inn sitt drepende støt på bare et øyeblikk.

At et enkelt menneske holder seg taus og avstår selv fra de velvalgte ord, det er prisverdig; men at en hel forsamling gjør det, er i sannhet mesterlig.