Bokelskere.no

Alt jeg trenger av underholdning. Samfunnskritikk, spenning og troverdighet.Virkelig en skremmende roman.

En helt fantastisk bok er ferdig lest, og jeg savner den allerede ! Hennes første bok var også en glede å lese, men jeg likte denne er enda bedre. Absolutt en favoritt!

En utrolig historie, formidlet på en måte som gjør at den kan være en inngangsport til litteratur om andre verdenskrig og Holocaust for mange som normalt sett ikke ville ha lest om disse temaene. For min egen del er tegneserieformatet noe som hjelper til med å distansere seg litt fra de grusomhetene som ble utført av nazistene. Samtidig er kanskje tegneseriestilen og fraværet av farge med på å understreke alvoret. Man tar ikke feil av Maus og Marvel.

Har lest alle Jan-Erik Fjells bøker om Anton Brekke. Og jeg liker dem. Ikke verdens beste krim, kanskje, men gode person- og miljøskildringer. Så Cassandrasaken innfrir mine forventninger. Litt Harry Hole light dette, minus Jo Nesbøs (unødvendige) groteske voldsomheter.

"Den som slutter å være en venn, har aldri vært det. Jo mer mitt hjerte tenker på det, jo dypere stikker såret." (Valérie Perrin: "De tre", s. 440)

Tittelen "De tre" viser til tre venner, Nina, Étienne og Adrien. Dei blir kjende med kvarandre første skuledag i femte klasse i 1986, kjem frå ulike bakgrunnar og er også svært ulike. Likevel held dei saman i tjukt og tynt i mange år, og er saman både på skulen og i fritida. Tre svært ulike ungdommar i eit nydeleg vennskap. Men noko har på eit tidspunkt skjedd. Noko som gjorde at dei tre ikkje har med kvarandre å gjere lenger.

Kapitla skiftar mellom ungdomstida deira på 1980- og 90-talet, og romanens notid, som er 2017. I kapitla frå 2017 er det ei kvinne som kjende desse tre som ungdommar som fortel i eg-form.

Tre spørsmål driv lesaren framover: Kven er kvinna som snakkar i eg-form? Kvifor har det nære og svært gode vennskapet mellom dei tre gått i oppløysing? Og kva skjedde eigentleg ved tjernet den sommarkvelden for så mange år sidan? Samstundes som dette er ei forteljing om eit nært og rørande vennskap, er det òg ei forteljing om opprullinga av det som ser ut til å vere ei kriminalsak.

Perrin skriv godt, og greier med denne romanen både å dra meg gjennom 600 sider raskare enn eg nokon gong tidlegare har lese ei så tjukk bok, gje meg ei særs god lesaroppleving, og ikkje minst gjere noko eg liker ekstra godt at skjønnlitteratur gjer med meg: Gje meg nye perspektiv på verda og folk rundt meg.

Skrevet i god gammel Avdeling Q stil

En helt unik krim fra Karin Fossum. Flott bok nummer to om Eddie Feber - anbefales!

Johan Theorin altså! Begynner egentlig rolig og stillferdig, men før du vet ordet av det så er du sugd inn i stemningen og fortellingen og klarer nesten ikke legge bort boka! Her var det tusen tråder, men Theorin fletter dem mesterlig sammen som alltid!

Det er akkurat ti år siden sist jeg leste en bok av Theorin, og jammen meg var det på tide.

Svenskene vet hva de gjør
Er det noe nabolandet kan, så er det å skrive gode krim bøker og lage engasjerende filmer. Vi har mye å lære av dem. Theorin gir kanskje ikke ut bøker like ofte som mange andre krimforfattere, men det han gir ut. er kvalitetskrim. Han er god til mange ting. Ikke bare karakterbeskrivelser, men også miljøbeskrivelser. Han skriver også om politisaker som er engasjerende å lese om.

I Beinrester møter man en noe eldre Gerlof som bor på aldershjem. Han er kanskje gammel som trenger sin trofaste rullator, men han er fremdeles klar i toppen. Han får også ofte besøk av grandniesen hans, Tilda Davidsson, som er politibetjent. De sliter med hvert sitt. Gerlof blir ikke kvitt tanken på skuta som han mistet i brann for mange tiår siden, og han er sikker på at noen gjorde det med vilje. Selv går Tilda gjennom en vanskelig tid med samboeren Joakim. Han har to barn fra før, og hun ønsker sitt eget. Kommer de til enighet eller kommer de alltid til å utsette samtalen?

Mange menneskeskjebner i politisak
På jobb får hun mye annet å bryne seg på. Hun får med seg en aspirant på laget og en mann skal ha blitt drept av å få steinras over seg på stranden. En hund i nærheten av ulykkesstedet har nettopp blitt herreløs. Det spesielle med åstedet, er at ikke langt unna ligger det en blomsterkrans, og under blomsterkransen, ligger det gamle beinrester. Har beinrestene og den nylig døde mannen noen sammenheng?

Det høres godt mulig ut som standard krim, men det er det ikke. Selve politisaken Tilda jobber med, består av flere lag, som går langt tilbake i tid.

Beinrester er den femte boka i Ölandskvintetten. Jeg har lest tre av dem tidligere og det er Skumringstimen, Nattefokk og Blodleie. Man trenger ikke å lese bøkene i riktig rekkefølge, men slike ting kjenner man best selv hva man foretrekker. Selv er jeg ikke så nøye med å lese i kronologisk rekkefølge når det gjelder krimbøker, for det er stadig en ny sak og man får stort sett nok bakgrunnsstoff om de faste karakterene.

Syntes det var mer spennende å lese om Gerlof og mysteriet om skuta enn Tilda, for er ikke spesielt interessert i å lese om babymas, men heldigvis var det ikke en veldig stor del av boka. Gerlof er en spennende karakter fordi han er sta, har sin egen måte å tenke på, og tenker svært rasjonelt med tanke på alderen. Theorin er også dyktig til å dikte opp et stort persongalleri og samtidig gjøre det på en oversiktelig måte, og det hele ble mer interessant da saken gikk langt bak i tid.

Eneste som ble noe svak og typisk, var avslutningen. Den ble ikke spesielt overraskende og er ikke like sterk som resten av handlingen, men det ødela selvfølgelig ikke resten av boka. Avslutningen ble en smule Hollywood aktig. En slags Speed film for gamlinger. Les boka og du skjønner hva jeg mener, men bortsett fra det, var det fengslende og realistisk krim med godt språk.

God krim å kvele sommeren med.

Fra min blogg: I Bokhylla

(Eksemplar fra Gyldendal, mot en ærlig anmeldelse)

En ungdomsbok for menn som pusher 50? Språket er lett og påtatt "røft", et stort persongalleri med personer vi såvidt får hilse på, men som vi ikke treffer igjen. Kanskje mange av de dukker opp i vol 2 og 3? Det får nok ikke jeg vite, for det holder med denne for meg.

Tredje boka i serien om Nina Portland. Ikke bare er det bandekrig i Esbjerg, men også en mystisk flyulykke som utvikler seg til en internasjonal skandale. Godt og spennende gjensyn med Nina.

Boka handler først og fremst om to søsken, Aksel og Elinor. De er oppvokst med to tause, nærmest følelseskalde foreldre som var langt mer opptatt med å holde fram en plettfri fasade enn ¨gi omsorg og varme til de to barna sine. Til gjengjeld holdt bror og søster godt sammen. Særlig Elinor var fiendtlig innstilt overfor sine foresatte, og da særlig moren. Den litt eldre Aksel var mer fredelig av seg, men motsa aldri lillesøsteren.

Nå er de to søsknene blitt voksne. En prosess som Elinor har kommet dårlig ut av. Hun er arbeidsløs, pillemisbruker og alkoholiker. Store deler av døgnet tilbringer hun i senga. Hun har kuttet ut all kontakt med moren. Aksel er journalist i lokalavisa. I likhet med søsteren er han enslig og har relativt lite kontakt med folk rundt seg. Til stadighet blir han kontaktet av moren som nå er blitt enke. Hun kommanderer ham til å gjøre det ene og det andre for seg. Ofte er han også på besøk hos Elinor og da gjør de som de alltid har gjort, snakker nedsettende om moren. Men for Aksel er vel dette temaet mest en lek fra barndommen som fremdeles utspiller seg.

Så en dag blir moren funnet død ved bunnen av trappa i huset. Er det en ulykke, eller....? Skap i huset som er åpnet og endevendt, tyder på at det har vært innbrudd her. Også et annet hus i nærheten har tidligere vært hjemsøkt av innbruddstyver. Aksel slår seg først til ro med denne forklaringen, men så finner han hjemme hos Elinor gjenstander som stammer fra det oppbrutte skapet i barndomshjemmet, og sannheten om hva søsteren virkelig har stelt i stand, treffer ham.

Det er en slags dobbelthet i boka. Vi lesere klarer ikke helt å slutte oss til det elendige barndomsminnet som Elinor til stadighet utmaler. Selv om det manglet glede og hygge i hjemmet, lik Aksel husker det når han tenker tilbake på kameratenes mødre, led de selv ingen overlast. På meg virker Elinors innstilling altfor overdrevet. Hun har et sykt sinn og broren har alltid jattet med.

Har kviet meg noe til å skrive denne anmeldelsen, for Fossum er en forfatter jeg respekter mye, siden hun er en av mine norske favorittforfattere. Men lenge siden jeg har irritert meg sånn over en bok.

Har likt det meste av Fossum tidligere
I flere år har jeg lest mange bøker av henne, både Konrad Sejer bøkene og de enkeltstående bøkene hennes, og flere ganger har hun imponert meg. Har ikke likt alle Konrad Sejer bøkene heller, men de fleste. Hun er god på å beskrive karakterer, spesielt outsidere, og dysfunksjonelle relasjoner. Var også skuffet over at Rivertonprisen ikke gikk til Bakom synger døden. Ikke bare fordi det var en avslutning på Konrad Sejers karriere i bokverdenen, men fordi boka var fascinerende på mange måter. Det eneste jeg ikke har lest av Fossum så langt er nok diktsamlingene hennes, og det er fordi jeg leser ikke dikt.

Drepende drage Angrende hund er en annerledes krim av Fossum. Det beskrives som en krim, men synes den virker mer som en psykologisk roman siden politifolk ikke dukker opp før langt uti boka. Den er om søskenparet Aksel og Ellinor som har levd et normalt liv i følge andre, men de andre visste ikke sannheten innenfor de fire veggene. Foreldrene deres var kanskje greie mot de utenfor familien, men ikke mot barna deres. I følge Ellinor og Aksel var de kalde og fraværende. Som å vokse opp hos fremmede. I nåtidens handling er faren deres død, men moren deres bor fortsatt i det samme huset, alene. Det er bare Aksel som holder kontakten med henne og hjelper henne med ærender, selv om han ikke har spesielt lyst. Ellinor har kuttet all kontakt med moren, men får ofte besøk av broren hennes. Ellinor er sykmeldt og bor for seg selv, mens Aksel jobber for en liten avis og er en veldig enstøing selv. Som en slags lek mellom bror og søster, planlegger de måter å drepe sin egen mor på.

Får de det som de vil ha det? At moren deres dør brått og uventet?

Hadde passet bedre som en novelle
Dette var en bok jeg gjerne ville lese og like siden den var skrevet av Fossum og det er også spennende at forfattere man leser mye av, også kommer med noe nytt. Er ikke helt begeistret for denne Feber ennå siden han fikk så liten rolle, og kjenner jeg ikke gleder meg voldsomt mye til neste bok i serien, men skal nok få den med meg. Syntes bare at denne boka var for seig til Fossum til å være, og nesten ingen av karakterene fascinerte eller provoserte uansett hvor mye de forsøkte. Det ble så mange gjentakelser i handling og samtaler, at denne historien kunne ha fungert bedre som en novelle istedet for en hel bok.

Dysfunksjonelle familier er ofte spennende og rart å lese om, men dette ble for langdrygt og en tålmodighetstest for min del. Hele greie ble for åpenbar og da gikk lesingen enda langsommere enn til vanlig, siden man ikke klarer å leve seg helt inn i handlingen. Så dette var nok ikke en bok for meg. Noe som er synd, med tanke på hvem den er skrevet av.

Er det lov å savne Konrad Sejer litt ekstra nå? ...

Fra min blogg: I Bokhylla

BOKOMTALE: Alle lyver av Camilla Grebe. Leseeksemplar fra Gyldendal

Maria og Sami er gift. Maria har sønnen Vincent som har downs syndrom, og Sami har datteren Yasmin. En kveld er Sami alene hjemme med ungene, ringer han til Maria. Yasmin er borte, og de er redd for at hun kan ha tatt livet av seg. Etterhvert blir Sami anklaget for å ha drept datteren.

Dette var en historie som jeg likte godt. Jeg har likt alle bøkene til Camilla Grebe, og spesielt Dvalen - men dette er, etter min mening, hennes absolutt beste bok.

Les hele omtalen her

Meget godt plott. De enkelte trådene nøstes elegant opp på en måte som gjør det vanskelig å legge boken fra seg. Mesterlig! Første bok jeg har lest av Kristina Ohlsson, og ser at jeg burde starte med det første - Askepott. Har nå komplettert samlingen og gleder meg til å ta fatt på neste.

Jeg leste denne nylig, og synes også det var en veldig bra bok!