Bokelskere.no

Jeg oppfatter dette eventyret som en påminnelse om hvor unike vi alle er, og hvor forskjellig det er mulig å være, og fortsatt kunne leve sammen med forståelse og respekt. Vi utfyller hverandre.
Episoden med katten, som velger å gå sin egen vei, tolker jeg som den dypeste form for kjærlighet ovenfor «sitt barn». De elsker katten så høyt at de setter den fri til å gjøre som den ønsker, istedenfor å tviholde på den og kreve dens tilstedeværelse og lojalitet.
En vakker og underfundig fortelling om bl.a samhold, kjærlighet, åpne og fordomsfulle sinn, utenforskap, isolasjon, trusler, tukling med naturen og KI.

Dette er et stort verk, i dobbelt forstand, - en episk, trebinds fortelling fra Røros på 1720-tallet. Jeg vet ikke hva jeg skal rose først, - den store fortellingen om de forhenværende soldatene fra Armfeldts hær i 1719, som fire år senere kom over fjellet fra Jämtland for å bli gruvearbeidere, - det fascinerende, men kompliserte, språket, som er en blanding av dialekt, dansk, svensk og tysk, - eller alt det dette språket detaljert beskriver av storslagen natur, nære omgivelser, sosialt spill, tanker, følelser og kjærlighet. Det er rett og slett ubeskrivelig storslagent! Men det er også tungt, - dels fordi språket er ganske komplisert med alle sine uvante ord og uttrykk, men særlig fordi det skildrer liv og død under ufattelig harde kår! Og sånn har de hatt det, - jeg tror jo på alt sammen, vel vitende om at Johan Falkberget kjente miljøet ved og historier om kobberverket, - og nå har jeg også opplevd det, nesten!

Om man skal benytte seg av adjektiv som vakker, fin eller nydelig for å beskrive en bok, så kan man meget vel gjøre det om denne. Dette er virkelig en vakker fortelling som både føles "klassisk" og fremtidsrettet på samme tid.

For min eigen del er dette blant årets leseopplevingar, og kanskje blant bøkene eg ikkje kjem til å gløyme så lett. Eg kjenner meg i slekt med Bringsværd sin måte å sjå på naturen og menneska. Nærleiken til naturen og den fine kjærleikshistorien mellom hovudpersonane gjer dette til ei vakker bok. Ramma i forteljinga er ganske mørk og dystopisk, lagt til ei kanskje ikkje veldig fjern framtid der konflikter og motsetnader, krig og naturendringar pregar kvardagen. Dei utstøtte består mellom anna av memneske som er blitt klona med til dømes dyr og plantar, til dømes ein karakter som er 7 prosent ulv, og ein av hovudpersonane som er klona med eit magnoliatre. No er slik kloning forbode, og dei rådande politiske partia i Norge framstiller dei forandra som trugsmål mot det beståande, og ting ser ut som det berre blir verre. Kjærleikshistorien består av ei dame som altså er dels magnoliatre og ein mann som har flytta ut til ei hytte i sørmarka for å kome unna uroen i byen. Trur ikkje eg røper meir. God ferd vidare, Tor Åge.

Greit med denne tilføyelsen, Kirsten. Som følger av bokelskere.no er jeg nok mest interessert i å få vite hva de enkelte leserne har fått ut av bøkene de omtaler.

"It's really quite repulsive that Palestinians have had to negotiate an end to their genocide."
- Diana Buttu/Palestinian Lawyer.

Holder det ikke nå. Hvis ditt budskap er å få frem at du er misfornøyd med denne tråden, har du oppnådd det. Personangrep hører ikke hjemme her.

Når man leser politiske eller historiske bøker og poster om det her inne, så kan det jo hende det blir kommentarer eller debatter ut av det. Ser virkelig ikke problemet.

Deir Yassin massakren er bare 1 av over 30 massakrer som er dokumentert, det er bare å slå opp i Store norske leksikon på Deir Yassin.

I denne tråden her er det ytringsfrihet - OG dette er en ypperlig dag å touche litt innom politikk på, valgdag som det er. Fint at tråden lever litt flere veier, og at den lever videre ut over i uka.

Hva med alle massakrene som er kartlagt gjennom omfattende forskning, fordrivelsen av den palestinske befolkningen?
I Store norske leksikon kan du for eksempel lese om Deir Yassin massakren, bare slå opp på Deir Yassin.

Joda. Norge var et eget kongerike lenge før unionene, men mistet selvstendighet i 1380 da vi kom i union med Danmark, og i 1814 med Sverige. Poenget mitt står: statlig status kommer og går, men folk og land forsvinner ikke av den grunn. Palestina er ikke noe unntak.

Går det an å avslutte tråder?

Stor ståhei utenfor veggene her, Trondheim Maraton er i full gang med mye liv og spreke mennesker.
Dette er en kontrast til Jon Fosse sin siste bok Vaim - som er helgas lektyre for meg. Jeg har kikket litt i boken. Den har en fin rolig flyt - er uten punktum - og jeg sitter med god følelse. Vaim er den første boken i en trilogi. Boken skal leses langsomt og med nytelse.
Vaim har fått gode kritikker og skal være en nobelprisvinner verdig.

Dikt leser jeg hver dag,
og med dagens dikt ønsker jeg alle en god helg.

No har eg sagt

det eg kan seia
så lat no stilla
lata seg att
for eg treng å kvila

berre kvila

berre kvila

og kanskje alltid berre kvila

berre no

berre enno det

• Jon Fosse

Jon Fosse Poesiar etter Henrik Wergeland

Kirsten, - det er da ingen som har eierskap til å sette i gang en slik tråd. Du burde være glad for engasjementet og interessen og poste det du måtte ha å si der.

Det er allerede laget en tråd for denne lesehelgen:

Lesehelgen 5.-7.9. 2025

Det er til å gråte over. Jeg synes verdenssamfunnets svik nesten er verre enn Israels aggresjon.

"Til fots i Palestina" er fra Vestbredden og første utgave kom i 2008, altså mange år før dagens folkemord på Gaza (2023-?). Allerede da var situasjonen for palestinerne prekær, og hadde vært det i årevis. Skam til verden.

Hvis vi skal kaste glans over litterære favoritter, så bør vi skrive hva vi selv synes - og hvorfor vi liker akkurat den boka. Å legge inn et fullt referat om hva forlaget skriver, uten å skrive noe selv blir bare rart. Det er info som som regel står på bokens side her på Bokelskere uansett. Det blir bare fyllmasse. Min mening. Det som gjør Bokelskere så fint er jo nettopp å kunne lese hva andre her inne liker eller ikke liker ved en bok. Vi trenger ikke å skrive en full omtale, det holder med et par linjer :)

En fin ting å gjøre når man refererer til bøker her, er å linke til boken. På den måten kan de som er interessert selv klikke seg videre og lese hva for eksempel forlaget skriver.

Jeg har latt Olive Kitteridge få hvile litt, for jeg skal til Røros til uken og fant ut at jeg ville lese noe som var mer relevant i den sammenhengen. Jeg er derfor godt i gang med å lese Johan Falkbergets verk "Christianus Sextus", - og jeg kan ikke begripe hvorfor jeg ikke har lest den før! Jeg har lest både "Den fjerde nattevakt" og "Nattens brød" flere ganger og elsket dem, - men har altså ikke lest denne! Så den har jeg gleden av å lese nå, og jeg nyter den!