Bokelskere.no

Når det gjelder sjangrene SF og fantasy har jeg lagt merke til noen tendenser her på forumet: SF/fantasy-leserne holder seg gjerne for seg selv, leser og kommenter kun bøker innenfor sin nisje. Blant resten av bokelskerne ser derimot disse sjangrene ut til å ha svært lav status. Hvem vil lese om alver og dverger eller utenomjordiske vesener, liksom?

Jeg undrer meg litt over dette, for selv havner jeg i en mellomposisjon: jeg mener at særlig science fiction-sjangeren er godt egnet til utforsking av ideer og formidling av universelle menneskelige sannheter. Ved å fjerne rammene "tid" og "rom" har forfatterne muligheten til å tenke en tanke helt ut i sin ytterste konsekvens. Men så klart: da må man tåle at fortellingens univers ikke nødvendigvis ligner på det man har rundt seg i hverdagen.

Dessverre virker det som - og her tør jeg påstå at jeg er på trygg grunn - at SF og fantasylitteraturen domineres av kvakksalvere og sjarlataner mer enn noen annen sjanger, kanskje bortsett fra krim. Dette gjelder spesielt fantasy, hvor jeg sliter med å finne virkelig gode forfattere i havet av Tolkien-etterlignere.

Jeg forventer nemlig den samme litterære kvaliteten når jeg åpner en science fiction-bok som når jeg åpner en bok av Cormac McCarthy eller Knut Hamsun. Og hvorfor skulle jeg ikke det? Dessverre tror jeg veldig mange sjangerlesere bidrar til nedvurderingen av sine egne favorittsjangere, ved å bare lese bøker fra disse sjangrene. Dermed legges lista lavere, og markedet flyter over av middelmådigheter.

Vel, det jeg egentlig lurer på er:

• Til dere som aldri kunne tenke dere å lese noe i en "fantastisk" sjanger: Er årsaken at dere har en oppfatning av disse sjangrene som "litterært mindreverdige", eller er det at dere av prinsipp ikke ønsker å lese noe som foregår i en verden som er svært ulik den dere kjenner?

• Til dere som først og fremst leser fantasy eller SF: Hva med å legge noen bøker av Hamsun, Shakespeare, Kafka eller Solstad inn i "skal lese"-bunken? Kanskje vil dere oppdage at det finnes mer elegante måter å uttrykke seg på enn det f.eks. J.K. Rowling gjør, og dermed vil dere få en utvidet bevissthet rundt litterær kvalitet, som bare kan komme favorittsjangrene deres til gode.

Nå er jeg ferdig med å bable. Problemet er vel at SF-motstanderne kommer til å ignorere denne tråden, og at nisjeleserne kommer til å synes jeg er arrogant som blander meg i hva de "burde" lese...

Mine kriterier er følgende:

1. Dette terningkastet gir jeg aldri, for bøker som er så dårlige fullfører jeg ikke.

2. Dårlig språk og lite interessant historie. Bøker som kun engasjerer nok til at jeg gidder å fullføre.

3. Dårlig språk eller lite interessant historie. Finnes gode elementer med boken, men helhetsinntrykket trekker ned.

4. Bøker som gir meg en fin leseropplevelse der og da, men som blir fort glemt og som jeg ikke ønsker å lese om igjen.

5. Bøker som gjør inntrykk, som jeg tenker på i lengre tid og som har både godt språk og en interessant historie. Bøker jeg må ha stående i hyllen selv om jeg har lest dem.

6. Vanskelig å beskrive dette terningkastet. Bøker jeg elsker, som engasjerer fullstendig, uten at jeg nødvendigvis kan peke på nøyaktig hvilke detaljer som gjorde at jeg likte den så godt.

Bortsett fra noen barnebøker og tegneserier, så tror jeg aldri jeg har lest en bok to ganger.

Det er bare for mange bøker jeg har lyst til å lese til at jeg kan lese noen om igjen.

Hvis jeg kunne ha spist forskjellig mat hver dag, så tror jeg jammen jeg ville gjort det også.

Jeg foretrekker pocket bøker, rett og slett fordi de ofte er billigere og mindre i størrelsen. Dessuten elsker jeg å lage eselører i bøkene. Ofte er det en formulering, setning eller et avsnitt som jeg "forelsker" meg i mens jeg leser. Da må jeg lage eseløre på den siden, og innimellom streke under med blyant. Noen ganger lar jeg være å streke under, rett og slett fordi jeg liker tanken på å ta frem boken senere, bla frem til sidene med eselører og gjette meg til hva det var som var så spesielt på de sidene at jeg lade eseløre (Kan det ha vært den setningen jeg likte så godt?). -Men det er bare i pocketbøker! Det er helt uaktuelt ellers. Siden jeg elsker å lage eselører og streke under med blyant, foretrekker jeg også å eie alle bøkene jeg leser (helst i pocket), men økonimien setter en stopper, siden jeg prøver å spare penger. Jeg burde virkelig bli flinkere til å bruke biblioteket...

Jeg har et hat/elsk forhold til bøker med åpen slutt. Samtidig som jeg elsker muligheten jeg får til å lage min egen versjon av hva som skjer videre, hater jeg det at jeg ikke vet nøyaktig hvordan det endte.

Jeg tør ikke å lese på bussen, for jeg er redd for å misse holdeplassen min og ende opp langt unna siden jeg blir så oppslukt av bøkene jeg leser. Ellers liker jeg heller ikke helt tanken på å lese på en benk i en park, i gangen på skolen eller på lignende steder, fordi jeg føler at så mye rart kan skje uten at jeg får det med meg. Er ganske sær der... :P

Jeg vil aller helst ha det så stille som mulig når jeg leser, og hater å bli avbrutt. Når jeg skal legge fra meg en bok, må jeg alltid lese ferdig kapittelet jeg er på. Hvis det er helt krise og jeg ikke har tid til det, kan det til nøds gå å lese ferdig et avsnitt eller resten av siden, men det er bare hvis den siden slutter med en setning som blir avsluttet der og ikke på neste side. Jeg leser aldri det siste avsnittet eller den siste setningen i boka, fordi det ødelegger for meg når jeg har fått et inntrykk av slutten. Hvis jeg har lest siste setning, har jeg den dårlige vanen at jeg leser hele boka i lyset av den siste setningen, og tolker det som går ann i boka ut ifra den.

Absolutt en av de beste bøkene jeg noen gang har lest. Fordi den, uavhengig av hva den handler om, reiser så mange store og gode og vanskelige spørsmål om livet og tilværelsen. Om tiden, om valg, om hvordan vi lever i forhold til hverandre..

I tillegg er den utrolig godt skrevet og oversatt. Jeg markerer sjelden i skjønnlitterære bøker, men her måtte jeg inn med blyanten haugevis av ganger for å understreke gode sitater og poenger.

Anbefales!

(Men kan forsåvidt godt skjønne det hvis dette er en bok man enten elsker eller hater.)

Denne boka er vel den ultimate konspirasjonsteori boka. Det er som Da Vinci koden med lange ord.

Jeg MÅ lese på badet. Uansett. Har blitt sett løpende rundt i huset mens jeg roper "Jeg må tisse, hvor er boka mi??"... Måtte slutte med elektrisk tannbørste, det ble så vanskelig å lese når det rista sånn. På andres bad leser jeg tannkremtuber, shampoflasker, "må ikke tildekkes"-teksten på panelovnene... Jada...

Må selvfølgelig lese før jeg sovner og går aldri noe sted uten boka i veska. Det kan jo komme fem kjedelige minutter. Og leser helst ikke baksidetekster osv, de har alt for ofte spoilere...

Jeg startet min lesekarriere :-) med Detektiv Nancy Drew å fortsatte så med Morgan Kane, Jack London, Margit Sandemoe (Isfolket er forresten den eneste boksamlingen jeg har lest tre ganger :-))osv til Knut Hamusnd og Odysseen. Og i dag kan jeg sette like stor pris på Evighetens kyss av Stephenie Meyer som Bestialitetens historie av Jens Bjørneboe alt etter som hva hjertet lyster. Og det samme gjelder musikk, Eminem for en tid og Beethoven for en annen. Jo eldre jeg blir jo viktigere blir det å ikke stagnere i en ide om hva som er bra eller dårlig. Og livet selv er vel den viktigste utdanningen av alle utdanninger. Hjelper lite med en Universitetsutdanning hvis man setter seg på sin høye hest etter det ;-)