Bokelskere.no

Iblant lurer jeg på om jeg lever for å jobbe eller om jeg jobber for å leve.

Allerede ved de første pestangrepene i 1347-48 oppnevnte bystatene Firenze og Venezia helseråd som hadde til oppgave å ta vare på folkehelsen og å forhindre spredning av sykdom. Dette var et midlertidig krisetiltak, og rådene ble nedlagt straks epidemiene var over. Men opprinnelsen til de permanente helserådene som ble så vanlige i europeiske byer fra 1600- og 1700-tallet av, lå her.

Også dårlige bøker er bøker og derfor hellige.

Det er bare egoister som frykter sin egen død. De andre frykter for dem som blir igjen.

Det er luksus å være herre over sin egen tid. Jeg tror det er den største luksus et menneske kan unne seg.

Det slo meg at papirboka er og blir en av menneskehetens mest geniale oppfinnelser. Den fungerer overalt, tar minimalt med plass, går aldri tom for strøm og tåler det meste.

Når dei kjem inn med ei oljelampe, set dei henne då under eit kar eller under senga? For ingenting er løynt utan at det skal bli synleg, og ingenting er gøymt utan at det skal koma for dagen.

[Mark 4,21-22]

Ein såmann gjekk ut for å så. Og då han sådde, fall noko attmed vegen, og fuglane kom og åt det opp. Noko fall på steingrunn, der det var lite jord, og det skaut opp straks fordi det var så grunt. Men då sola steig, sveid det av og visna, for det hadde ikkje rot. Noko fall mellom klunger, og klungeren voks opp og kvelte det, så det ikkje gav grøde. Men noko fall i god jord. Det skaut opp, voks og gav grøde: tretti, seksti, ja, hundre gonger det som var sådd.

[Mark 4,3-8]

Korleis kan Satan driva ut Satan? Kjem eit rike i strid med seg sjølv, kan det riket ikkje bli ståande, og kjem eit hus i strid med seg sjølv, kan det huset ikkje bli ståande.

[Mark 3, 23-25]

Dere skal elske hverandre, […]. Dere skal elske Guds folk. […] hver enkelt av oss er skyldig for alle og for alt på jorden, […] hvert enkelt menneske er skyldig for alle mennesker og for hvert enkelt menneske på jorden. […] Vær ikke redd for synden om dere bare erkjenner den og føler oppriktig anger.»

«Da grantreet var ferdig, kom hemulens tante igjen forbi på
sparken sin. Nå kjørte hun i motsatt retning og hadde om mulig
enda mer hastverk.

• Se på treet vårt, ropte murnmitrollet.

• Bevare meg vel, sa hemulens tante. - Men dere har jo alltid
  vært rare. Nå må jeg videre . . . Må lage mat til julen.

• Mat til julen, gjentok mummitrollet forbauset. - Spiser den
  også?»

Å, men jeg elsker de grå skylagene! De er så mye mer komplekse enn den blå himmelen. Hvis det dreide seg om mennesker, er det de grå jeg ville ønske å lære mer om. Å fundere på hva som kan ligge bak de grå skylagene, er mye mer interessant enn å bli presentert for noe enkelt, klart, kjedelig blått.

Den absolutt riktige tolkning er som en sort katt i et mørkt kott, og som dessuten ikke er der.