Bokelskere.no

Barnebokklassikeren: «The wind in the willows» (på norsk «Det blåser i sivet»);av Kenneth Grahame, den må jo med her!

• Flukten til Watership, en klassiker av Richard Adams.
• Den utrolige reisen av Sheila Burnford.

Anbefaler begge varmt!

Her har goodreads en lang liste med alternativer og mange av de er også oversatt til norsk

Hunden av Kerstin Ekman anbefales av mange.

Jeg kom på noen bøker som du kanskje har lest? Mikkjel Fønhus skrev mange gode bøker sett fra dyrs perspektiv. To av dem jeg kommer på er Fortellingen om slagbjønnen Rugg og Trollelgen. Begge bøkene fortelles gjennom dyrs perspektiv. Bjørnen Rugg og elgen Rauten. Jack Londons bøker Når villdyret våkner og Ulvehunden gjennom hunden Buck og Hvittann. Kazan ulvehunden av James Oliver Curwood er litt i samme gate som Jack Londons bøker.

Minnena ser mig

En junimorgon då det är för tidigt
att vakna men för sent att somna om.

Jag måste ut i grönskan som är fullsatt
av minnen, och de följer mig med blicken.

De syns inte, de smälter helt ihop
med bakgrunden, perfekta kameleonter.

De är så nära att jag hör dem andas
fast fågelsången är bedövande.

Tomas Tranströmer (1931-2015)

Sammlade Dikter 1954 - 1996

Vårkveld i mars

Rør ikke ved mitt hjerte i dag.
Våren har gjort det alt.
Bølger av gammelt nederlag
kysser det, hardt og salt.

Bølger av nederlag og savn.
– Trodde jeg det var borte?
Si ikke noe. Nevn ikke navn.
Våren har nettopp gjort det.

Noe har våknet. Det svir av seg selv,
verre enn sult og tørst.
Rør ikke ved mitt hjerte i kveld.
Våren har vært her først.

Inger Hagerup, Samlede dikt, 2015

Eit langt dikt i fri form, utan rim, som skisserer opp mennesket si utvikling frå Big Bang, til livets opphav, jeger- og sanketida, historia si byrjing, dei store kongerika, den industrielle revolusjonen opp til vår tid, alt saman blanda ilag med notida, 8-4-jobbing, forbrukarsamfunnet, sosiale medium, klimasaka, Donald Trump, den du elskar, kona di, borna dine, tenåringsdottera, deg sjølv på sjukeheimen og så vidare. Tidvis så storslagent og vidspennande og kreativt at eg frydar meg, men også alt på ein gong, og dermed litt forvirrande og ufokusert. Det store alvoret er dessutan blanda saman med satire, og eg er ikkje superbegeistra for litteratur og film der humor er blanda saman med det mørke. Mørk science fiction likar eg betre utan for mykje humor.
Å lese Det framande landet er som å råkøyre i ei tidsmaskin som tek deg gjennom heile mennesket si historie frå urtida til i dag, men heile tida er det ditt eige liv. Ei slags Eldre Edda der Tiller er nornen som spinner skjebnen din, leiar deg mot ei ny endetid. Kult Konsept. Kreativt. Som forventa er språket flott, og diktet kler veldig godt nynorsk som målform.

Ei svært god lita bok! I min opplevelse om det å eldes, og derved møte et redusert selv. Om å likevel forsøke å henge med i tiden, om det å vurdere sine egne oppfatninger i lys av å ha blitt en eldre mann. Om parforhold livet ut, om hvor lite som iblant skal til for å komme utenfor den allmenne oppfatning i et lite samfunn. Ja, om så mye egentlig. God leseopplevelse!

Jeg fortsetter med mitt langtidsprosjekt, nemlig å lese alle bøkene jeg har stående i hylla. Det er fortsatt over 250 igjen, men det var over 500 da jeg begynte, så det går da fremover.

Nå har jeg endt opp med Døden på asylet av Quentin Patrick (en slags blanding av Agatha Christie og John Dickson Carr, som ikke har tålt tidens tann) og Din stund på jorden av Vilhelm Moberg. Moberg skrev utrolig godt. Jeg ga denne boker terningkast 4 som 18-åring, nå heller jeg mer mot en 6'er.

På øret har jeg Når havet stilner av Jørn Lier Horst, en helt grei krim som gir meg bilder og minner fra lange sommerferier i Vestfolds skjærgård.

Gjenlesning er fint. Håper du får et godt møte med Sandel og ha en god helg :)

Så artig at «Min russiske skattekiste» har dukket frem igjen!

Gled deg til Turgenjevs «Fedre og sønner» Så god at den fikk en 6-er av meg. Ser at jeg ikke har lest hans «Et overflødig menneskes dagbok». Kanskje jeg tar jeg for meg de russiske forfatterne igjen, veldig mye god litteratur her.

Hei
Jeg er i dansk modus for tiden. Jeg har allerede lest Thomas Korsgaards første roman i en triologi (Hvis det skulle kommet et menneske forbi) og Kirsten Thorup sin roman "Erinding om kærlighet, som var to gode leseropplevelser.

Den helgen er jeg i gang med "Farskibet" av Glenn Bech som omtales som sterk litterær realisme, som et mesterverk. Så får vi se ha jeg tenker om denne da.

Forrige helg sleit jeg med en bok som jeg endte med å hoppe helt til siste del…fikk oppklaringen og gikk ikke glipp av noe! I desperasjon for jeg bort til bibben og lånte hals over hode Louis de Bernières: «Partisanens datter» Åh så lykkelig jeg har vært over det valget! Det er en så utrolig mye bedre bok som jeg har kost meg med denne uken, avslutter snart de resterende 20 sider.
Så har jeg lånt på BookBites: «Det som er mitt» av José Henrique Bortoluci. En debutant fra Brasil som har skrevet en slags roadmovie eller hva det nå heter igjen…er spent på denne.
Ha en herlig helg med aktiviteter både ute og inne iberegnet lesestund så klart!

Jeg leser "Tre kamerater" av Erich M. Remarque. Såvidt begynt, og fikk med en gang følelsen av at dette er noe jeg liker.

Det er store og vanskelige spørsmål du reiser her. Jeg kan neppe hjelpe, men min umiddelbare, og kanskje altfor enkle, tanke er - kan du ikke bare nyte de bøkene du leser. Tillat deg å føl deg smart når det er på sin plass, det er ikke det samme som arroganse. Det er nok av forfattere som ikke vet hva de skriver om.

Jeg fikk lyst til å anbefale deg en bok likevel, Om kunsten å lese og skrive av Olof Lagerkrantz. Dette er ikke en innføringsbok i litteraturteori e.l., men en klok, eldre litterats refleksjoner over nevnte tema. Selv er jeg veldig glad i dette sitatet «... man skriver bare halve boken, den andre halvdelen må leseren ta hånd om.»

Lykke til!
Og beklager sent svar. Jeg er fortsatt i feriemodus 😊

Ja, du har nok rett i det at bøker kan glede oss rent intellektuelt, både gjennom bekreftelse eller fornyet innsikt. For min del er jeg når sant skal sies, mer redd for arrogansen og for den bekreftelsen, for jeg har lett for å frykte at den er upålitelig. Hver gang jeg føler meg smart, undertrykker jeg følelsen og tenker at jeg ikke ikke har rett til å føle det, at jeg ennå ikke har lært nok til å fortjene hverken ros eller bekreftelse. Da må jeg lese innføringsbøker, da må jeg lese det grunnleggende igjen, sånn for sikkerhetens skyld. Og så får jeg mer selvtillit. Men så blir jeg usikker igjen. Det er en ond, ubehagelig sirkel.

Det hender at noen bøker får oss til å føle oss smarte. Det er gjerne ikke så dumt, for det er få mennesker som forteller oss det direkte. Bøker kan fortelle deg at du er klok bl.a. fordi du har tenkt de samme tankene som forfatteren, og som i ditt tilfelle ser et ennå større bilde/potensial enn forfatteren.
Så om du liker følelsen av å være bedre eller minst like god som noen, kjenne og få bekreftet at du kan noe og koser deg med egen arroganse - absolutt les fler, eller skriv en bedre bok ✍️😊

Lykke

Hva lykke er?
Gå på en gressgrodd setervei
i tynne, tynne sommerklær,
klø sine ferske myggstikk
med doven ettertenksomhet
og være ung og meget rik
på uopplevet kjærlighet.
Å få et florlett spindelvev
som kjærtegn over munn og kinn
og tenke litt på vær og vind.
Be prestekravene om råd
og kanskje ja – og kanskje nei –
han elsker – elsker ikke meg.

Men ennå ikke kjenne deg.

Inger Hagerup (1905–1985) , Ren poesi, 2015

Vaaren kommer, Alt er Glæde

Vaaren kommer, Alt er Glæde,
Vintrens Nød er gjemt;
O, men Harpen i mit Indre
Klinger dog vemodig stemt.

Tryller Dig Naturens Blomstren,
Saftfuld, farverig?
Ak, det er et luftigt Teppe
Over Millioner Lig.

Kan Du glemme, hvad Du tabte,
Over denne unge Pragt?
Husk, med hver af dine Roser
Er en Orm af Søvne vakt.

Se, af Dagens Gløden stiger
Aftnens drømmerige Luft,
Blomstens hemmelige Vemod
Løser sig i Dug og Duft.

Lad det Svundnes dunkle Skygger
Blandes med din Foraars-Lyst,
Og bevar det hele Billed
I dit minderige Bryst.

Da skal intet Haab Dig skuffe,
Ingen Vinter skrække Dig;
Da er Vaaren i dit Indre
Fager og uvisnelig.

Johan Sebastian Welhaven

Ansikt mot ansikt

I februar stod alt levende stille.
Fuglene fløy ikke gjerne og sjelen
gnog mot landskapet slik en båt
gnager mot bryggen den ligger fortøyd ved.

Trærne stod vendt med ryggen hit.
Snødybden ble målt opp av døde strå.
Fotsporene ute på skaren ble eldre.
Under en presenning svant språket.

En dag kom noe bort til vinduet.
Arbeidet stanser opp, jeg løfter blikket.
Fargene brant. Alt snudde seg.
Marken og jeg gjorde et byks mot hverandre.

Tomas Tranströmer

Dikt og prosa i samling

Til norsk ved Jan Erik Vold