Jeg har forsøkt å forklare foreldrene min at livet er en rar gave. Først overvurderer man det, man tror man har fått evig liv. Så undervurderer man det, man synes det er råttent, for kort, man har nesten lyst å hive det fra seg. Til slutt skjønner man at det ikke var en gave, bare et lån.
En fantastisk bok om døden - og livet. Rørende og vakker
Tjaaa. Hva skal man si?! Det tok meg mindre enn en halvtime å lese disse 68 sidene, men likevel klarte jeg å bli hektet. Det var intenst, men samtidig så enkelt, så enkelt, nesten irriterende små og korte setninger. Og det var veldig Hilde Hagerup. Veldig! Men jeg likte det, på en rar måte. Intens og vel, nesten litt lærerik. På en rar måte!
Ville alt vært annerledes om dette aldri var skjedd? Sånn: Kunne jeg sluppet det mørke hvis jeg ikke hadde sett det lyse?
Jeg skulle ønske jeg kunne spare den lille rest jeg har igjen av livet inntil jeg vet hva jeg skal gjøre med det.
Psykologisk blir vi født i løse biter. Å vokse opp er å samle bitene, i håp om å bli et helt menneske.
Å kjefte er å slå med stemmen.
Å være forfatter er ikke et yrke. Det er et liv. Jeg skrev i går. Jeg skriver i dag og kommer til å gjøre det i morgen. Vandre i ordene. Føle og nyte setninger og sammenhenger. Hente det i meg selv og gi det fra meg. Gi videre, men likevel beholde det.
Jeg leste den nå nylig, og jeg er 17 år. For å være ærlig så likte jeg boka veldig godt. Handlingen er ikke veldig spesiell eller original, ei heller språket. Det er fin fly og bra driv i boka og jeg synes persongalleriet er ok fullført,- hovedpersonen er en meget kreativ og flott karakter.
En "sår", åpen og ekte bok om hvor vanskelig ungdomslivet noen ganger er. Men er helt enig med deg, boka blir fort kjedelig om man er litt eldre!
Oppslagsverk, romaner og biografier om psykiske vanskeligheter og tanker tenkt rundt det, død og harde tider.
Noen mennesker er som upoppet popkorn. Små og harde. Men gi dem litt varme og se hva som skjer!
Signerer alt du skriver. Jeg likte også veldig godt denne boka.
Det hjelper ikke å ha rett, hvis du ikke er i en posisjon hvor du er troverdig.
Hun er vakker, omtrent som meg, men på henne syns det mye bedre.
Den ene sier: En dag skal vi alle dø. Den andre sier: Alle andre dager skal vi det ikke.
Tenker at "En dåre fri" av og kanskje med Bente Grimsrud, hører hjemme på lista.
Irvin D Yalom har skrevet mange gode bøker om terapi,og eksistensielle spørsmål,og Finn Skårderud sin Uro,sultekunstnerne og Sterk/svak.
Skråninga av Carl Frode Tiller bør være med. Meget bra bok!
Ung jente av Hannah Petrie. Sterk bok!
Jeg leste nettopp "Noe i meg er sterkere enn meg". Det er en fortelling fra Astrid Høgevold som har/har hatt anorexia nevrosa. Synes den burde fortjene å komme på lista di.