Bokelskere.no

Hm. Noen av mine beste "litterære opplevelser" har jeg hatt når jeg er blitt lest for / har lest høyt for noen. Med bøker jeg ikke har lest, har jeg hatt fantastiske opplevelser ved å høre dem som lydbøker lest av en god oppleser. Og jeg har opplevd at bøker jeg har lest gir en helt annen, men til tider minst like fantastisk, opplevelse som lydbok. Lesing/høytlesing/lytting er tre forskjellige måter å nyte litteratur på. Like verdifulle, men forskjellige. I mangel av et eget samlende verb for "å oppleve en bok" syns jeg det må være greit å bruke ordet "lest" i sammenhenger hvor det ikke er viktig å differensiere.

Jeg ser på det å lese ei bok og å høre ei bok som to likeverdige opplevelser. Men det er to forskjellige ting. Historien er den samme, men ting kan bli klarere i det ene eller andre formatet. Man kan for eksempel gå glipp av språklige nyanser når man hører. Et eksempel på dette er Jern av Torgrim Eggen, der deler av boka (kapitlene til Gro) er skrevet på relativt dårlig norsk. Full av særskriving og skrivefeil. Jeg lyttet tilfeldigvis på deler av den mens jeg hadde papirboka foran meg, og selv om innleseren er flink forsvinner mange av feilene når det leses høyt. Teksten blir litt annerledes enn det forfatteren leverte. Et annet eksempel jeg kan tenke meg er bøker av José Saramago, der jeg lot meg rive med av de lange setningene og mangelen på tegnsetting i En beretning om blindhet. Jeg har ikke hørt lydboka, men jeg regner med at dette går litt tapt der.

På den annen side kan lydboka gjøre at ting du ikke nødvendigvis hadde merket i teksten blir litt tydeligere, for eksempel om innleseren legger et visst trykk på ting. Det er spesielt interessant når forfatteren leser egne bøker, så fremt de er flinke innlesere (en dårlig innleser kan ødelegge veldig mye). Neil Gaiman leser vanligvis sine egne bøker, og han leser veldig godt.

Dette er jo eit kinderegg-spørsmål, der er minst 3 måtar å lese spørsmålet på.

1 - Bokstavleg (og også trivielt). Ja, det finnest såvidt eg veit ingen lover eller reglar som forbyr nokon å seie at dei har lest ei lydbok

2 - Grammatisk. Det går i alle fall an å diskutere dette. Strengt tatt så høyrer ein på lydbøker, så det er i prinsippet feil å seie at ein les dei. Men på den andre sida så er det jo vanleg i skriftlege ordskifte å nytte vendingar a la "eg seier med dette at ..." sjølv om ein eigentleg "skriv med dette at ...". Sidan "seie" i forhold til å "skrive" er analogt med "høyre" i forhod til "lese", tenkjer eg at det må vere like greit å seie at en les ei lydbok som det er å skrive at "eg seier med dette at ..." eller liknande.

3 - Likeverd. Eg oppfattar innspelet frå diskusjonspartneren din som at spørsmålet er korvidt det er likeverdig å høyre ei lydbok som å lese den. Ja, det meiner eg absolutt. Og så må eg legge til at ut frå eigne erfaringar så opplever eg det ikkje som likt, sjølv om eg oppfattar det som likeverdig. Opplesaren betyr ein del for kva inntrykk eg får av boka, dette kan slå begge vegar i forhold til leseopplevinga versus ei papirbok. Eg må også nemne at med lydbok er det meir kronglete å "bla" tilbake for å finne tilbake til noko ein lurer på tidlegare i boka. Så; likt, nei. Men likeverdig, ja.

Nei, voksne kan trygt finne underholdning i dem... Finnes flere tråder her inne hvor vampyrbøker er behørig diskutert, men jeg ser den med hvor begynne? Jeg vil anbefale deg å prøve Anne Rice's The Vampire Chronicles-serien, den er vel oppe i ti bøker (eller kanskje det er mer?). Hver bok kan leses frittstående, men de henger sammen ved å inneholde forskjellige hovedkarakterer - som kjenner til hverandre. Selv har jeg lest tre (og ja, de finnes på norsk) og har planer om å lese fler etterhvert. De tre er En vampyrs bekjennelser, Vampyren Lestat og De fordømtes dronning, alle tre filmatisert med varierende hell.

Liker man først sjangeren, kommer man ikke helt utenom klassikeren til Bram Stoker, Dracula.

For meg er denne nye vampyrbølgen litt i meste laget, og der har jeg totalt mistet oversikten. Twilight har jeg nøyd meg med å se på film... Her i fjor en gang sto jeg og kikket i ungdomshyllene for å se om det var spennende ting på gang og fant ei jente som sukket over at alle vampyrbøkene allerede var lest. Jeg spurte henne om hun hadde lest Anne Rice og forklarte at det var fra den forrige vampyrbølgen, på de tider hun ble født... Åh, jeg følte meg brått gammel, og gikk derfra mens jeg lo av meg selv. Men jenta gikk for å bestille den første, så jeg var antagelig til hjelp, hehe.

Du får ha lykke til! Fortell hva du synes om det du velger først!

Uenig. Har solgt ~175 eksemplarer og har personlig hatt ~30 kunder som har kommet tilbake og skrytt den opp i himmelen og 2 som ikke syntes den var noe særlig.

(ps. vanligvis har jeg i gjennomsnitt under 1 person som kommer tilbake for å fortelle meg at boken de kjøpte var bra)

Den er nok ikke oppskrytt, men passer kanskje ikke deg?

Jeg elsker denne boken og hele serien! Synes at den var litt treg i begynnelsen, men etterhvert kunne jeg rett og slett ikke legge den i fra meg. Vennskap, magi, kjærlighet.. I denne boken finner du alt! Spennende, rørende og artig. Helt fantastisk! Anbefales på det sterkeste!

Boka begynte rett in i handlingen, slik jeg elsker en bok begynnelse. Man sitter ikke å venter på at noe skal skje, og personene var med en gang inne i vanskeligheter. Boken var for så vidt litt vanskelig å komme seg inn i, jeg fikk ikke med meg hva som var betydningen av begrepene etter bare å ha blitt fortalt hva det faktisk betydde, kun en gang. Men denne vansken forsvant fort da hendelse etter hendelse forespillte seg!

Spenningen var der fra første stund, og jeg slukte ordene ettersom de dukket opp på en ny side. Historien sett ut fra en bestevenns perspektiv og følelser fikk meg til å gripe fatt i boka gang på gang.

Den var rett og slett utrolig spennede, og jeg vil begynne å lese neste bok i serien med en eneste gang.

En klar favoritt hos meg.

Jeg likte denne boken veldig godt. Leste den engelske utgaven da jeg prøver å skaffe meg litt engelskspråklig input innimellom.Ble fasinert av de forskjellige kvinneskjebnene i denne boken. Sterke kvinner som levde i forskjellig tidsepoker. Likte også veldig godt måten forfatteren forteller om betydningen av familiebånd, røtter og arv gjennom generasjoner. Også er jeg stor fan av England - boken ble kjøpt i en liten bokhandel i St.Ives etter å ha kjørt bil helt ut til Land's End gjennom hjertet av Cornwall:-). Enjoy!:-)

Like spennende og morsom som den første boka! Jonathan Stroud har skapt en fantastisk karakter med Bartimeus, jeg elsker humoren hans. Jeg måtte flere ganger lukke boka boka litt for å roe ned den stille latteren min. Spenningen var utrolig, det samme med beskrivelsene og handlingen. Anbefales sterkt.

Jeg ble dratt inn i eventyret til Bartimeus og Nathaniel, og jeg må si at der hvor Bartimeus beskrev ting var det jeg likte meg best... de kaptitlene var morsomme og jeg elsker kommentarene og beskrivelsene Bartimeus kom med, ettersom han har en ganske mørk humor og elsker å plage andre. Fantastisk bok, som burde leses!

Jeg synes at boka faktisk var bra. Vi får et innblikk av hvordan en side av vampyrverdenen faktisk er. Et innblikk fra en nyfødt vampyrs side. Veldig bra skrevet og reflektert fra Stephanie Meyer! Jeg klarte å leve meg inn i boka, og jeg fikk mye sympati for Bree. Jeg skulle ønske litt at faktisk Bree overlevde. Selv om det er en novelle, er den bra. Man blir kanskje ikke så kjent med karakterene, men det gjør ikke så mye. Historien synes jeg var bra, og det var bra jobbet av Meyer! Ikke lettskrevet og kjedelig, men spennende!

Jeg startet på denne boken idag, og var ferdig samme dag. Jeg synes boken var kjempe spennende og virkelig verd å lese. Og jeg synes at man fikk litt mer "innblikk" i vampyerens verden enn man får i Twilight f.eks. :)

Herregud, den hadde jeg glemt. Tror jeg har lest den seksten ganger, snart ti år siden siste gang, men likevel. Litteratur er også eskapisme, og jeg rømmer aller helst til Midgard, sjøl om det er nerdete