Det så i det hele tatt ut som om den nåværende generasjon var mer opptatt av sitt livssyn enn av livet selv.
"Du må treffe et sørgelig valg, Elizabeth.
Fra denne dag av må du være som en fremmed for den ene av dine foreldre. Din mor vil ikke se deg hvis du ikke gifter deg med Mr. Collins, og jeg vil ikke se deg hvis du gjør det."
Elizabeth kunne ikke la være å smile over en slik begynnelse på en setning, og en slik avslutning.
Ikke noe tamt dyr kan holde seg så fullstendig stille som et vilt dyr. Vi siviliserte folkeslag har mistet evnen til å være stille. Vi må derfor ta timer i taushet hos det ville liv før det vil oppta oss i seg.
Og redselen og pinen ga seg et øyeblikk, liksom bølgen trekker seg seg fort tilbake for så å kaste seg mot klippene igjen - han visste at det ville komme igjen.
Å skjønne hvor man kommer fra, hva som har vært før oss, det er første skritt for å kunne gå fremover uten løgner.
Det går ikke an å skremme en mann som også er sulten i de forpinte mavene til de små barna sine. Han har kjent en frykt som er større enn enhver annen.
Hvis man vil lære å stole på seg selv, anbefaler jeg å påta seg ansvaret for noe. Det kan være et barn, eller det kan være potteplanter. Da begynner man å forstå sine egne begrensninger. Og det er der alt begynner.
Houses, like people, are apt to become rather eccentric if left too much on their own; this house was the architectural equivalent of an old gentleman in a worn dressing-gown and torn slippers, who got up and went to bed at odd times of day, and who kept up a continual conversation with friends no one else could see.
Jeg er glad i alt som er gammelt. Fortiden sier noe om hvor vi kommer fra. Og kanskje stevner mot.
... Jeg synes at vi gode presbyterianske kristne skulle være overbærende i slike spørsmål og ikke innbille oss at vi er så høyt hevet over andre dødelige, hedninger eller hva de måtte være, på grunn av deres halvgale forestillinger om slike ting. Der var for eksempel Queequeg, som sikkert næret de mest absurde forestillinger om Yojo og sin Ramadan - og hva så? Queequeg mente han visste hva han gjorde, antar jeg, han virket fornøyd, så la ham være i fred, sier jeg, og Himmelen se i nåde til oss alle - Presbyterianere såvel som Hedninger - for vi er alle på et eller annet vis skrekkelig forskrudd i hodet, og trenger sørgelig til reparasjon...
Det var kanskje ikke alle som tenkte så langt før i tiden. Men folk tenkte iallfall.
'I don't know what good it is to know so much and be smart as whips and all if it doesn't make you happy.'
Det var alltid jeg som stanset leken, for jeg var mer interessert i å se tingene slik de var i virkeligheten enn å dikte opp ting som ikke eksisterte.
If somebody likes me, I want them to like the real me, not what they think I am.
The great thing about my mom´s purse is that no matter what you need at any given moment, she has it. When I was little, I used to call it the "first-aid-kit" because that´s all we needed back then. I still can´t figure out how she does it.
Den historiske bakgrunnen er nok at det ikke er så veldig lenge siden folk hverken hadde evne eller tid til å lese som vi gjør i dag. Selv i Norge var anafabetisme utbredt til langt utpå 1800-tallet. Forkortete og tilrettelagte utgaver av klassikere har absloutt hatt sin misjon. Og har det antakelig fortsatt.
Poenget er vel å være våken for hva man skaffer og leser. Selv gjorde jeg nylig det kunnstykket å komme hjem med Victor Hugos 1793 - som viste seg å være "Gjenfortalt av....". :-( (Til overmål oppdaget jeg at vi allerede har to eksemplarer av originalutgaven.)
For noen år tilbake besøkte jeg London og ville kjøpe med en kortfattet, enkel bok om Ole Brumm hjem til barnebarnet. Fra bjørnens hjemland. Ekspeditrisen satt et skarpt blikk i meg og sa spisst, og med all mulig britisk arroganse: "There is only one Winnie-the-Pooh".
Så der fikk jeg den.
Frøken Detektiv for voksne...
Ungdommen tør ikke se seg selv i samvittighetens speil når den gir etter for en urettferdighet. Eldre årganger derimot kjenner seg selv for lengst. Der ligger nettopp forskjellen mellom de to livsalderne.
Han hadde sagt: Jeg får tid nok til å hvile når jeg dør,men det er en eventualitet som ennå ikke inngår i mine planer,
Det kan hende at menneskehjertet tar en hvil når det stiger opp mot kjærlighetens tinder, men det er ytterst skjeldent at det stanser på veien nedover de hatefulle følelsers bratte skråninger.