Omtale fra forlaget
He is one of the greatest musical talents Britain has ever produced. But even as the principle songwriter and lead guitarist for The Who, it would be unjust to define Pete Townshend's life simply through his achievements with bandmates Daltrey, Moon and Entwistle.Noting that he has sold over 100 million records over a fifty-year period goes some way to quantifying his accomplishments, but numbers only scratch the surface of his contribution to popular culture.An avid student of his profession, during his career he has been credited with the creation of the concept album, worked as a literary editor, developed scripts for television and the stage, and written songs that have defined a generation. The thinking man's rock star with a dedication to his craft unlike any other in the business, he continues to inspire new generations of performers and writers with a continuing commitment to his art.Now, in one of the most eagerly awaited autobiographies of recent times, this icon tells about his incredible life and elaborates on the turbulences of time spent as one of the world's most respected musicians - being in one of rock's greatest ever bands, and wanting to give it all up.Incredibly, as a man who has achieved so much, this truly unique story of ambition, relentless perfectionism and rock and roll excess will be regarded as one of his greatest achievements.
Utgivelsesår 2013
Format Heftet
ISBN13 9780007479160
EAN 9780007479160
Omtalt sted England
Omtalt person Pete Townshend
Språk Engelsk
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketDet tok tid før vi begynte å skjønne at opptredenen vår på Woodstock, som var blitt til ved en tilfeldighet, hadde hevet oss opp i det amerikanske rockaristokratiet. Der kom vi til å bli værende i årevis, helt inn i det tjueførste århundre. Dette gjaldt ikke bare The Who. Alle som hadde opptrådt på Woodstock fikk mytisk status så snart filmen var ute.
Jeg sov dårlig den natten, hadde intense drømmer fulle av spøkelser. Like mye som New Yorks sprudlende energi kunne vekke skrantende sjeler til live i dagslys, virket det som om byen livnærte seg på menneskelig svakhet om natten.
John er vekk. Jeg elsket ham virkelig høyt. Han var den beste, eldste og mest støttende vennen jeg noen gang har hatt. Han er fullstendig uerstattelig. Kunne jeg ha grepet inn og reddet ham? Det er meningsløst å spekulere. John var alkoholiker, narkoman og led av tvangsforestillinger - enda et vidunderlig menneske på villspor.
Jeg hørte et fjernt ekko fra White Hart Hotel i Acton i 1962, der jeg drakk meg full for første gang som 17-åring. Bartenderens siste ord da puben stengte var alltid bestemte og definitive: "Time, gentlemen, please."
Jeg hadde alltid hatt lyst til å være til stede for kone og barn på en måte som mine foreldre ikke alltid hadde vært for meg. Men den barnslige, djevelske, egoistiske kødden av en kunstner dypt inne i meg ga faen i å være far - han trengte frihet. Jeg visste at jeg måtte være forsiktig. Jeg elsket sønnen min, ville jobbe hardt for å være en god far for ham og aldri bryte løftene jeg ga ham. Men jeg visste også at jeg hadde et gen i meg som forlangte oppmerksomhet, og hvis jeg ignorerte det, kunne det bli farlig.
23 bokelskere følger dette verket.
Se alle bokelskere som følger dette verket