Omtale fra forlaget
Den anerkjente britiske utenrikskorrespondenten Christina Lamb har jobbet i konfliktområder i over tredve år. I denne boken reiser hun verden rundt og snakker med ofre, og forteller historiene til kvinner som har blitt utsatt for systematisert krigsvold og voldtekt. Ved å snakke med overlevere forteller Lamb den globale historien om kvinnekroppen i krig, og avslører i hvilken grad voldtekt blir brukt som strategisk våpen i moderne krigføring. Reisen går fra Japan, hvor kvinner ble tatt til fange og brukt som «comfort women» under andre verdenskrig, til 1970-tallets Bangladesh hvor hundretusenvis ble voldtatt av pakistanske styrker for å øke Punjabi-befolkningen. Boken tar deg også med til Argentina hvor du møter overlevere etter militærjuntaen, 1990-tallets Bosnia, Rwanda etter borgerkrigen, de 219 Boko Haram-kidnappede jentene i Nigeria, jesidi-kvinnene i Irak som ble solgt som slaver til IS og rohingya-kvinnene i Burma. Selv om voldtekt ble erklært som en internasjonal krigsforbrytelse i 1919, har det kun vært én domfellelse på dette grunnlaget. Denne boken er et eneste stort kampskrift for kvinner i krig, for de som aldri får navnene sine på monumentene over de falne.
Forlag Pax
Utgivelsesår 2020
Format Innbundet
ISBN13 9788253042022
EAN 9788253042022
Språk Bokmål
Sider 424
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Dette er en av de sterkeste bøkene jeg har lest...og det sier litt. Takk for at vi har leger som dr. Mukwege, i Kongo, som prøver å «reparere» barn og voksne, som er utsatt for voldtekt. Og for Christina Lamb, som har vært med å dokumentere dette.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketTil sammen ble hun solgt til tolv forskjellige menn. Hun lister dem opp etter tur, både dekknavn og virkelige navn, selv navnene på barna deres. Hun hadde lært seg alle utenat, for hun var fast bestemt på at de skulle få unngjelde.
«Det verste var å bli solgt fra den ene til den andre som om vi var geiter», sa hun. «Jeg prøvde å ta mitt eget liv ved å kaste meg ut av en bil. En annen gang fant jeg noen tabletter og svelget alle sammen. Men jeg våknet igjen likevel. Det var som om ikke engang døden ville ha meg».
Før jeg gikk, viste hun meg telefonen sin med et passbilde på baksiden av dekselet. Det var henne som smilende skolejente-det eneste hun hadde igjen fra en barndom der hun aldri hadde hørt om ordet voldtekt. «Jeg trenger å tro at jeg fortsatt er den jenta», sa hun.