Omtale fra forlaget
En fortelling om en familie som blir utslettet. Om å leve med vissheten om at du slapp unna og med usikkerheten om hva som egentlig skjedde. Kvelden før datteren skal gifte seg i hagen til barndomshjemmet i en småby i Connecticut krangler moren, June, med den langt yngre kjæresten sin, Luke. De vet begge at i byen går sladderen om forholdet deres. Krangelen er uvesentlig, men June går ut i hagen og sitter alene i teltet de har gjort klart til bryllupsgjestene. Kvelden er varm og mørk, og alt er stille rundt henne. Og så smeller det, og hele hennes verden går opp i flammer. En gasseksplosjon inne i huset gjør at det er overtent på et øyeblikk. Alle Junes nærmeste blir utslettet. Hun er den eneste som overlever. Sjokket og sorgen gjør henne nummen og ute av stand til å føle noe som helst, alt hun vet er at hun må vekk, og hun setter seg i bilen og begynner å kjøre. Tilbake sitter en annen mor, hun som har mistet Luke. En kvinne uten noen egentlige venner, uten noe nettverk. Hennes sorg blir forurenset av sladderen om June og Luke. Og hennes stemme er en av mange vi blir kjent med gjennom boka. Vi får se hele det lille samfunnet gjennom øynene til en rekke av dem som blir berørt av tragedien, fra moren til Luke til gutten som hjalp til i hagen, til cateringbyrået hvis regning aldri blir betalt. Tragedien binder dem sammen og bidrar til at noen ubehagelige sannheter, gamle som nye tvinges frem i dagslyset. Kjernen i ‘Vi som hadde en familie’ er en hyllest til den familien vi fødes inn i, og den vi skaper oss selv. Og nettopp derfor er det en bok som angår oss alle. Usikkerheten på hva som egentlig har skjedd driver leseren frem, samtidig som det er en historie om tilgivelse og håp, en historie som ikke etterlater noen uberørt.
Forlag Cappelen Damm
Utgivelsesår 2016
Format Innbundet
ISBN13 9788202509309
EAN 9788202509309
Språk Bokmål
Sider 220
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Denne boken slet jeg med å komme gjennom. Den var dårlig oppbygd etter min mening, rotete og forvirrende med alt for mange personer som man ikke helt skjønner hvem er før helt til slutt. Historien har en fin nerve, jeg liker litt "stille" bøker for å kalle dem det, men dette ble for mye rot etter min smak.
June skal gifte bort datteren neste dag, men etter en bagatellmessig krangel med kjæresten, flykter June ut i natten.
Like etter smeller det, og huset hennes står i flammer. I stedet for bryllup, blir det flere begravelser. June er alene.
Hva skjedde egentlig den sommerkvelden?
Flere av de involverte forteller historien om både før og etter ulykken, noe som av og til blir litt forvirrende. Likevel en god og lavmælt bok.
Plottets oppstart og kjerne er at en ung gift kvinne ikke ser annen utvei til å bli kvitt sin brutale ektemann enn å føde et barn der hudfargen avslører at ektemannen ikke kan være barnefar. Høres dette troverdig, når det ville vært langt tryggere og enklere å dra sin vei? Attpåtil ville hun fått sett hva som var utenfor stuedøra... Denne romanen tar virkelig kaka i kategorien "Utveier som vil komplisere ditt liv (og andres) ti tusen ganger mer enn det problemet du stod med i utgangspunktet". En latterlig bok.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketPå den ene side har man barndom og ungdom, som er den gåtefulle oppstigningen, og på den annen har man nedstigningen som er voksenliv, alderdom, det gradvise oppgjøret mellom den storslagne, kortlivede visjonen og den nøkterne realiteten.
Uansett hvor vanskelig livet kan være, aner det meg at det er meningen at vi skal holde ut og spille den rollen vi er tiltenkt. Det kan komme en tid da noen trenger å vite at du kom deg gjennom det.
Unggutten bak disken aner ikke hvordan man skifter dekk. Stedet minner mer om en kolonialbutikk som også selger bensin enn om en bensinstasjon der alle vet det som er verdt å vite om biler.