Det er en kjent sak, at litteraturen ikke kan fø sin mann. Den er imidlertid istand til å fø forbausende mange andre.

Jeg tror at en av de største oppgaver en forfatter har, er å få ordene til å bety noe igjen.

Jeg husker et morsomt eksempel fra en historie som ble fortalt i min ungdom - om en sørlandsk skipsrederfamilie:
Datteren i huset spør sin mor: "Du mamma, spiser matroser høy?" Mammaen gir da det absolutt humane svar. "Nei da, barnet mitt, de er mennesker ligesom oss, bare ikke så fine".

Formyndermennesket ... ser sin høyeste glede i å bestemme over
andre menneskers tankeliv, lesning, ytringer og livsanskuelse.

..og sin moralske overlegenhet i dette å formynde andre.
Formyndermennesket vet bedre enn vi selv, hva som er til vårt
eget beste,
derfor vil han bestemme over oss, - for å hjelpe oss.

Formyndermennesket har selv den eneste rette, sanne tro og
innsikt: de som mener annet, er anarkister, nihilister, eller
rett og slett uvitende, tåpelige og umoralske barn --
som Formyndermennesket må formynde.

Formyndermennesket drives aldri av maktsyke eller andre slette
motiver ... det er vi som har slette motiver.
Formyndermennesket vet det rette.
Alt hva vi vet, er galt.
Og fordi Formyndermennesket alltid har rett, er det forpliktet
til å prøve å skaffe seg makten over oss.
Den verden som formyndermennesket elsker, er den autoritære
verden. . . .
Det autoritære mennesket føler seg bare trygt og lykkelig når
det selv innordner seg i et system hvor det har folk over seg,
og folk under seg -- når det blir sparket ovenfra, og selv kan
sparke nedover.

Et sterkt og åndelig uavhengig menneske vil se jevnbyrdige,
frie venner omkring seg, ikke devote slaver og servile under-
ordnede.
Er man selv ufri, feig og redd, vil man se ufrie, feige og
redde mennesker omkring seg.
Alle som tenker selv, er fiender.

For autoritære mennesker er all selvstendig tenkning en
forbrytelse:
kritikk, som ikke bare er en rettighet, men en demokratisk
borger-plikt, - blir av dem oppfattet som ondskap og uvilje.

/ Hva skal vi gjøre for å beskytte oss og vår tankefrihet mot
formyndermenneskets angst for den selvstendige tanke?

Tenk alltid selv. Lat aldri som om du forstår noe du ikke
forstår. ...
Du skal spørre!
Spør alle autoritære mennesker, formyndermennesker, om alle
ting. Du skal tvinge dem til å begrunne hvert ord de sier.

Du skal spørre dem til de ikke lenger vet hva de selv heter.
..Du skal spørre nøyakig, pedantisk og ubarmhjertig om punkt
etter punkt. Hvert ord et formyndermenneske sier, skal du
forlange en logisk redegjørelse for. Han skal ikke dø i
synden.
Du kan ta oppgaven med ro: 90 prosent av alle mennesker går
omkring med fastlagte meninger de ikke kan gjøre rede for,
men som bare er arvet eller overtatt fra vår tids aller
største pest: pressen, radioen, filmen og TV.

..alle som idag er over 35..40 år har spilt den største
fallitt noen i verdenshistorien har gjort.
De har ødelagt verden.
..deres feighet, grådighet, dumhet og angst for ansvar og
egen tenkning, har forandret en vidunderlig verden til et
galehus, et krematorium, et fengsel og en kirkegård.

Bare en sløv, åndsfattig og forskremt ungdom kan feste tillit
til den generasjon som idag har makten.

Hva er meningen med å beklage seg
i en tid
hvor tragedier bare selges i vognlass?

Hvem spør
efter barnas dukke i gresset
hvor foreldrene i formiddag ble skutt mot en vegg?

[...]