Utopia
av Thomas More (forfatter) og Trygve Sparre (oversetter).
Aschehoug 1982 Innbundet
Kjøp boken hos
Bokdetaljer
Forlag Aschehoug
Utgivelsesår 1982
Format Innbundet
ISBN13 9788203107658
EAN 9788203107658
Serie Thorleif Dahls kulturbibliotek
Genre Science fiction Klassisk litteratur Satire
Språk Bokmål
Sider 153
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
1 1 0 0 0 0Bokomtaler
Utopia står for «Ingensteds», men Thomas More (1477-1535) har likevel fått vite mye om dette fiktive landet gjennom sin stråmann «Rafael Hytlodeus». Men før en leser noe særlig om Utopia, får vi en svært så kritisk beskrivelse av forholdene i England på Henrik 8s tid. Verst er klasseforskjellene, som har gjort det mulig for adelen å drive småbøndene vekk fra landsbygda, og ikke minst den ekstreme straffejustisen, som innebærer massehenretting av småtjuver. Første del av boka er lettest å lese fordi den er skrevet som en dialog mellom Thomas More og den fiktive Rafael. Den første påtaler gjerne hvor skeptisk han er til Rafaels radikale ideer. Ikke ulikt Erasmus i Dårskapens lovtale som jeg har omtalt tidligere.
Andre del av Utopia har mer preg av en monolog der «Rafael» legger ut om de strålende egenskapene ved dette ideallandet med sine tilfredse, flittige og samtidig nøysomme innbyggere. Mange av ideene synes forbausende moderne og aktuelle den dag i dag. Det gjelder seksttimersdagen, fellesmåltider (i skolen), dyrevelferd, naturvern, religiøs toleranse og internasjonalt fredsarbeid. Kvinnelige prester kan han også tenke seg. More er en puritaner før sin tid, men det er paven som har gjort ham til helgen.
På den annen side har Utopia sine mindre vakre sider. Som i det gamle Hellas er landet avhengig av slaver til å gjøre tungarbeid og av leiesoldater i krig. Utopia går heller ikke av veien for å sikre seg kolonier når befolkningsøkningen blir for stor. More har ellers ikke noe til overs for internasjonale avtaler som jo likevel blir brutt av partene med én gang. Oversetter Trygve Sparre har skrevet en grei innledning. Som vanlig i denne serien er oversettelsen på et noe gammelmodig bokmål.
Skriv en omtale Se alle omtaler av verket
Diskusjoner om boka
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketSitater fra dette verket
Harald K siterer Utopia av Thomas More (side 85)
15:25, 13. november 2017 Ingen har det som favoritt.
Hver og én lever under alles vaktsomme øye og er nødt til å utføre sitt vante arbeid og bruke sin fritid på en sømmelig måte (Om den sosiale kontrollen i Utopia).
Harald K siterer Utopia av Thomas More (side 36)
16:23, 13. november 2017 Ingen har det som favoritt.
Dere dømmer dem som stjeler til de strengeste og gyseligste straffer, mens det ville ha vært meget bedre å hjelpe dem til et rimelig utkomme, slik at ingen skulle være tvunget først til å stjele, og så bli tatt av dage for det. (England under Henrik 8)
Harald K siterer Utopia av Thomas More (side 50)
14:06, 14. november 2017 Ingen har det som favoritt.
... din kjære Platon mener til og med at en stat kan bli lykkelig bare hvis filosofer regjerer eller kongene filosoferer. Hvor uoppnåelig må ikke da lykken være, hvis filosofene ikke engang vil nedlate seg til å gi kongene råd!
Harald K siterer Utopia av Thomas More (side 39)
14:12, 14. november 2017 Ingen har det som favoritt.
De dyrker ikke jorden; de gjerder alt inn til beite, de river hus, jevner landsbyer med jorden og lar bare kirkene stå igjen -- til sauefjøs. Og som om ikke nok land var kastet bort til jaktmark og dyrehager, forvandler disse gode herrer all bygget og dyrket grunn til ødemark (Om adelsmenn og godseiere på Henrik 8s tid).
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
![[ Slettet bruker ]](/static/grafikk/fjes.gif "[ Slettet bruker ]")
Lister som inneholder dette verket
Bøkene på denne lista dekker en periode i Vest-Europa på 300 år fra begynnelsen av 1500-tallet til slutten av 1700-tallet. Mye har preg av framveksten av individualisme, rasjonalisme og samfunnskritikk. Forfatterne jeg har lest i det siste driver gjøn med det meste, men pakker gjerne - av forsiktighetshensyn - satiren sin inn i fantasifulle utopier, en tidlig form for science fiction. Men her er også bøker som innvarsler et mer humant, tolerant syn på tilværelsen. Forfatterne på 1700-tallet legger gjerne vekt på betydningen av et fantasi- og følelelsliv som ikke lar seg innordne strenge rasjonalitetspåbud. Med andre ord begynnelsen på romantikken.
Nederst på lista finnes en rekke faktabøker som jeg synes har vært nyttige for å se forfatterne og deres bøker i sammenheng med tiden de er skrevet i. Her får du også forklaringen på at det er temmelig tynt med med nordiske forfattere på leselisten min. Holberg og Wessel kommer kanskje med ved et seinere høve. (Skrevet 14.7.2019, redigert 18.2.2023).
Andre utgaver
-
1.
-
2.
-
3.
