Trilce

av César Vallejo (forfatter) og Gisle Selnes (oversetter).

Kolon 2018 Heftet

Gjennomsnittlig terningkast: 6.00 (1 terningkast.)

10 bokelskere følger dette verket.

Kjøp boken hos

Omtale fra forlaget

César Vallejos «Trilce» er en revolusjonerende diktsamling fra det store moderniståret 1922. Den uoversettelige tittelen står som veiviser inn til et poetisk univers der erotiske, eksistensielle og politiske forbindelser brytes opp og kobles sammen til hittil ukjente konstellasjoner. På grunn av sitt kompromissløse poetiske språk, preget av neologismer og vågale syntaktiske og tematiske konstruksjoner, har Vallejo aldri fått et like stort publikum som Pablo Neruda eller Octavio Paz. Likevel har han staket ut nye retninger og satt dype spor etter seg i det 20. århundrets diktning. Samlingens 77 dikt er satt som parallell spansk og norsk tekst, kommentert og utstyrt med et etterord av gjendikter Gisle Selnes.

Bokdetaljer

Forlag Kolon

Utgivelsesår 2018

Format Heftet

ISBN13 9788205507227

EAN 9788205507227

Språk Bokmål Flerspråklig Spansk

Sider 196

Utgave 1

Finn boka på biblioteket

Du kan velge et fast favorittbibliotek under innstillinger.

Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!

Bokelskeres terningkastfordeling

1 0 0 0 0 0

Bokomtaler

Ingen omtaler ennå.

Skriv en omtale Se alle omtaler av verket

Diskusjoner om boka

Ingen diskusjoner ennå.

Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket

Sitater fra dette verket

K. H. siterer Trilce av César Vallejo (side 21)

13:05, 28. august 2018 Ingen har det som favoritt.

/ Dressen jeg brukte i morgen,
har ikke vaskepiken min vasket:
hun vasket den i sine otilinske årer,
i strålen fra hjertet, og i dag må jeg
ikke spørre meg om jeg har gjort
dressen grumset av urett.

/ Nå når ingen går ned til bekken,
legges lerretet på linjearkene
for å dekkes av fjærpenn, og alle tingene
på nattbordet, etter så mye hva skal jeg gjøre,
er alle her ikke lenger mine
ved min side.
/ De forble i hennes forvaring,
strøkne, forseglet av hennes korngule godhet.

/ Og visste jeg bare om hun kommer tilbake;
og visste jeg bare hvilken morgen hun vil komme inn
og levere de rene klærne, hun der som er min
sjels vaskepike. Hvilken morgen hun vil komme inn,
tilfreds, arbeidets gylne frukt, lykkelig
over å bevise at ja, visst vet hun, ja, visst kan hun
/ JA, MEN SELVSAGT KAN HUN DET!
blåne og stryke alle former for kaos.