Omtale fra forlaget
En gripende roman, så totalt annerledes enn alle andre.
Haya Tedeschi sitter alene i Gorizia i Nordøst-Italia. Hun er blitt gammel og håper ennå på å bli gjenforent med sønnen hun fikk med en SS-offiser for sekstito år siden. Kort tid etter fødselen ble han kidnappet som del i tyskernes Lebensborn-prosjekt.
Ved føttene hennes ligger en stor kurv. Opp av den henter hun livet sitt i form av bilder, postkort, avisutklipp, og gamle magasiner. Sånn prøver hun å finne en tråd i livet sitt, og familiens. De har levd i et Sentraleuropa preget av stadig politiske omveltninger, en jødisk familie som har tatt mange veier.
Letingen etter informasjon om sønnen, bringer henne stadig tettere inn på forfølgelsen av jødene i Italia, konsentrasjonsleirene og grusomheter som fant sted nærmest på hennes egen dørterskel.
Skulle man sammenlikne den med en annen bok, måtte det være W.G. Sebald og hans roman Austerlitz.
Forlag Aschehoug
Utgivelsesår 2020
Format Innbundet
ISBN13 9788203374920
EAN 9788203374920
Serie Sidespor
Omtalt tid 1939-1945
Omtalt sted Italia
Språk Bokmål
Sider 345
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
En gripende bok fra krigstiden/holocaust. Mye italiensk krigshistorie og etterkrigshistorie. Byen Gorizia - som jeg husker var en delt by på 60 tallet_ står sentralt i boken. Også sidespor til Norge (lebensborn)
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketEvery 12 December the family go out to the square where the Giornata della Madre e del Fanciullo is celebrated, when the names are announced of the twenty-three most reproductively active mothers in Italy, each with at least fourteen sons, and the mothers are received at a ceremony and given a modest award by Mussolini and the Pope. One year their neighbour Amalia wins with her eighteen sons, but little red=haired Rita is not part of the competition, as if she were not even there.
History, history which we German (and Austrians) have repeatedly mucked up, as Grass says, is a clogged toilet. We flush and flush, but the shit keeps coming up.