Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
I boka følger vi en jødisk familie bosatt i Göteborg. Parallelt med at den første intifadaen bryter ut Israel, er familien til 13 år gamle Jacob i ferd med å splittes. Foreldrene hans skiller seg, moren får en ny mann i huset, besteforeldrene slutter å snakke sammen, og ennå har ikke det verste skjedd.
Omtale fra forlaget
Samtidig som den første intifadaen bryter ut i Israel er den jødiske forsamlingen i Göteborg i ferd med å splittes. 13-årige Jacob befinner seg midt i konfliktenes sentrum. Et halvt års tid etter sin Bar Mitzva har foreldrene hans skilt seg og mor har tatt en ny mann inn i huset. Jacobs besteforeldre har sluttet å snakke sammen. Og ennå gjenstår det verste. De voksnes særegenheter skildres gjennom barnets blikk: usensurert, frekt og sårbart, men med en stor dose humor. Leseren tas inn i en burlesk verden av jødiske skikker, høytider og vaner. Boka har fått strålende anmeldelser i Sverige: "En tidigare svensk roman med liknande elegans var Mikael Niemis Populærmusik från Vittula ... Tre apor förtjänar en lika stor läsekrets och kommer säkerligen också att få det." Dagens nyheter. "Det här er det filmmanuset som Woody Allen aldrig bad Stephan Mendel-Enk att skriva." SR Kulturnytt. "Det här är en av de skönaste böckerna just nu, Tre apor värmer som vårsolen." Östgötacorrespondenten.
Forlag Dinamo forlag
Utgivelsesår 2011
Format Innbundet
ISBN13 9788280712332
EAN 9788280712332
Omtalt sted Sverige
Språk Bokmål
Sider 141
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
«I USA var det hele skoler med bare jøder. Feriesteder, butikker, drabantbyer. Jiddische ord i dagligspråket. Bagelselgere på hvert gatehjørne, og absolutt overalt: moheler(en sakkyndig som er autorisert til å utføre jødiske omskjæringer). Egen rubrikk på Gule sider for moheler. […] I Sverige, derimot. Der klaget de bare. De mente omskjæring var for barbarer. Når som helst kom de til å forby hele greia.» Tre aper
Det er ikke ofte at en kommer over en skjønnlitterær bok om jøder i Norden. Enda sjeldnere er det å finne en bok som ikke er overdrevent opptatt av å vise frem det jeg vil kalle kulturelle jøder- altså personer med jødisk opphav som, i likhet med en del muslimer og kristne, kun tar ut medlemskortet noen få ganger i året, og da i forbindelse med dødsfall, fester, bryllup, religiøse høytider og overgangsriter som dåp og Bar Mitzva- men som fokuserer på ordinært religiøse mennesker.
Les mer her: skriv lenkebeskrivelse her
Alle de eldre i menigheten var fra Øst-Europa. Resten av deres kultur var utryddet av krig og forfølgelse. Bare maten hadde klart seg. De hadde gitt barna sine svenske fornavn for å gli inn, og de hadde kortet ned etternavnene sine til det ugjenkjennelige. Men maten beholdt de. Identiteten sin kunne de godt fire på, men ikke de tørre hønene og de sure grønnsakene. At det etter alle tragediene fortsatt fantes østjødisk kosthold på slutten av 1900-tallet, var en historisk bragd. Det var også et hardt slag mot evolusjonsteorien.
Det hadde kommet vesteråsinger i min bar mitzva. Det var ved slike anledninger de dukket opp, i femtiårsdager, bryllup, begravelser. Alle familier hadde noen. Fjerne slektninger som var gjennomassimilert og bodde på et eller annet merkelig sted ute på den svenske landsbygda. De hadde tørre håndtrykk, navn som Bjørn og Ulrika og var enten totalt avholds eller helt alkis.
Når mamma og pappa hadde kranglet, pleide de å bli venner igjen på kjøkkenet foran komfyren. De klemte hverandre hardt og lenge, og nede mellom beina deres kom jeg og Mirra for å delta i den lykkelige gjenforeningen.
Både hun og farfar snakket jiddisch når de ble sinte. Jeg likte ikke jiddisch. Det var noe iboende pinlig i det språket. Ordet for fjert var for eksempel fortsh. Jeg forsto ikke poenget med et ord som lød like ekkelt som fenomenet det beskrev. Hver gang man uttalte det, var det som om man utførte selve handlingen.