Tragediens fødsel
av Friedrich Nietzsche (forfatter) og Øystein Skar (oversetter).
Spartacus 2010 Innbundet
Kjøp boken hos
Omtale fra forlaget
Nietzsches filosofi er et av de første forsøk på å fange inn typiske trekk ved vår kultur: oppløsning av alle faste verdisystemer, motsetningen mellom det intellektuelle og det fritt skapende menneske, følelsen av total frihet i en meningsløs verden. Boka viser hvordan den greske tragedien skapte en syntese av det plastiske og det ekstatiske i kunsten, og hvordan dens senere utvikling tørket ut denne kilden.
Bokdetaljer
Forlag Spartacus
Utgivelsesår 2010
Format Innbundet
ISBN13 9788243005228
EAN 9788243005228
Språk Bokmål
Sider 176
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
3 3 1 2 0 0Diskusjoner om boka
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketSitater fra dette verket
Eirik Røkkum siterer Tragediens fødsel av Friedrich Nietzsche
18:37, 11. november 2010* 1 har det som favoritt.
Det gamle sagn forteller at Kong Midas lenge jaget i skogen etter den vise Silén, følgesvennen til Dionysos, men uten å fange ham. Da han endelig har fått hånd om ham, spør kongen hva som er det allerbeste og mest å foretrekke for mennesket? Steil og ubevegelig tier demonen, inntil han tvunget av kongen, endelig bryter ut i gjallende latter, med disse ord: «Elendige døgnflueslekt, barn av tilfellet og slitet, hvorfor tvinger du meg til å si det som det vil være mest forfriskende for deg, ikke å høre? Det aller beste er uoppnåelig for deg: Ikke å bli født, ikke å være, å være intet! Men det nest beste for deg –– er snart å få dø.»
Eirik Røkkum siterer Tragediens fødsel av Friedrich Nietzsche
23:18, 15. november 2010 2 har det som favoritt.
Likesom skipperen sitter i båten og stoler på sin svake farkost på det rasende havet, det som uten grenser mot noen side hylende hever sine bølgebjerg og lar dem falle, på samme måte sitter det enkelte menneske rolig i en verden av lidelser, støttet til principium individuationis, og stoler på det.
Eirik Røkkum siterer Tragediens fødsel av Friedrich Nietzsche
22:27, 3. mars 2011 1 har det som favoritt.
Begge har en gang kastet et gjennomtrengende blikk inn i tingenes hjerte. De har erkjent dem, og det føles ekkelt å handle. For deres handling forandrer intet i tingenes evige vesen, og de føler det latterlig eller forsmedelig at noen tiltror dem å bringe på rett kjøl igjen en verden som er gått av lage. Erkjennelsen dreper handlingen. Til handling hører illusjonenes slør.
(Nietzsche om Hamlet og det dionysiske menneske)
Eirik Røkkum siterer Tragediens fødsel av Friedrich Nietzsche
22:55, 14. november 2010* 1 har det som favoritt.
I denne høyeste fare for viljen nærmer kunsten seg som en god fé med sin trylledrikk. Hun alene klarer bøye disse tanker på det ekle, det forferdelige eller absurde ved tilværelsen, om i forestillinger vi orker holde ut. Slik får vi da det opphøyde, som den kunstneriske temming av det forferdende.
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
Bokelskere som følger boka
67 bokelskere følger dette verket.
Se alle bokelskere som følger dette verketLister som inneholder dette verket
![[ Slettet bruker ]](/static/grafikk/fjes.gif){kind=small}
Siden mange bokelskere til tider kan bli oppgitt over alle bøkene som stadig gjenstår å bli lest, så har jeg laget en liste over bøker som er både svært gode og korte.
Gi gjerne beskjed hvis dere vet om gode bøker som mangler på listen.
Vestens litterære kanon av Harold Bloom - Tredje del: "The Democratic Age", 3/4 (Tyskland, Russland og USA)
av Eirik Røkkum . 100 bøker. Kommentarer: 0
Novalis, Hoffmann, Heine, Nietzsche, Wagner, Pusjkin, Gogol, Turgenjev, Tolstoj, Dostojevskij, Tsjekhov, Emerson, Whitman, Dickinson, Hawthorne, Melville, Poe; huff, jeg blir nesten andpusten, her er utvalget nesten for stort. Om "The Democratic Age" (år 1832-1900) skriver Bloom:
- - - I have located Vico's Democratic Age in the post-Goethean nineteenth century, when the literature of Italy and Spain ebbs, yielding eminence to England with its renaissance of the Renaissance in Romanticism, and to a lesser degree to France and Germany. This is also the era where the strength of both Russian and American literature begins.
Andre utgaver
-
1.
-
2.
