Omtale fra forlaget
Å redegjøre for Kjartan Fløgstad som fremtoning er lett. Han ser ut som om han er gift med en lege, og han er gift med en lege. Sunn og frisk, rank og slank. Dag Solstad er på sin side gift med en teaterkritiker og gir også fysisk inntrykk av det, en usunn type som dyrker Ibsen, Kierkegaard og modernisme fremfor turer i skog og mark. Med andre ord virker Solstad som noe Fløgstad kunne ha funnet på, og Fløgstad er den arketypiske Solstad-helten.
Kort sagt, de er hverandres romanfigurer. Hos Fløgstad leser man aldri om nøkterne mennesker som lever av kålrabi, og hos Solstad finner du ikke en eneste putrende, selvmotsigende flåkjeft. Det er som om de har hvisket seg selv vekk fra bøkene sine, og i stedet skapt seg universer bygd rundt 'han andre'. Og der ligger magien i "Tilværelsens utlendinger": Kjartan Fløgstad og Dag Solstad møter forfatteren som skapte Dag Solstad og Kjartan Fløgstad.
Dette er en e-bok.
Forlag Aschehoug
Utgivelsesår 2011
Format E-bok
ISBN13 9788203198618
EAN 9788203198618
Omtalt person Dag Solstad Kjartan Fløgstad
Språk Bokmål
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Fy fasan. Raspeballer og norsk politikk på 50-, 60- og 70-tallet. Men den reddet seg selv på slutten.
Jeg tror ikke man skal gå så mye på kafé i småbyer før det blir lagt merke til (Solstad).
Solstad: Jeg kjenner ingen sånne med makt, jeg.
Fløgstad: Det der er noe som har forundret meg. Dag og jeg har levd lange liv som forfattere og har begge vært intenst opptatt av ulike sider av det norske samfunn, men likevel kjenner vi ingen maktfigurer, ingen politikere.
Solstad: Mens disse yngre så åpenbart gjør det. Når Erik Fosnes Hansen går rundt og kaller seg venn av Giske, og Roy Jacobsen kjenner og er venn med statsministeren, da er det noe annet.
HW: Sier du som sitter på fanget til Jonas Gahr Støre.
Solstad: Gjør jeg?
HW og Fløgstad (i kor): Ja (ubarmhjertig latter).
Fløgstad: [...] Men så kommer 50-tallet, og da er det Doris Day. Og det var jo bare juks.
HW: I min oppvekst var hun den eneste platinablondinen man ikke fikk ereksjon av.
Fløgstad: Nei, det var utenkelig.
Solstad: Jeg kunne vært veldig flink på skolen, men jeg ga vel faen.
Jeg husker med særlig gru disse diskusjonene man hadde for og imot innføring av fargefjernsyn. Ideene var det andre som hadde, mens Norge hadde endt opp som en storprodusent av innvendinger (Willis).
30 bokelskere følger dette verket.
Se alle bokelskere som følger dette verketBøker jeg har bestemt meg for å lese etter et blikk på coveret. Det jeg faller for er farger, tegninger, foto og stemning på omslaget.