Omtale fra forlaget
Det har nå gått ti år siden østeriske Natascha Kampusch rømte fra det åtteårige fangenskapet hos Wolfgang Prikopil. Dette er historien om hennes kamp for å overleve utenfor kjelleren hvor hun satt fanget i 3096 dager. Kampusch har gitt ofre for misbruk og kidnapping en stemme, og forteller om forventninger, skuffelser, ønsket om å gi andre styrke og følelsen av å bli misforstått av verden.
Forlag Cappelen Damm
Utgivelsesår 2016
Format Innbundet
ISBN13 9788202510367
EAN 9788202510367
Genre Personlige beretninger
Omtalt person Natascha Kampusch
Språk Bokmål
Sider 205
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Eg er full av beundring for Natascha Kampusch
Rett og slett uinteressant.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketDet handler om å rive ned overgriperen fra hans opphøyde posisjon som umenneskelig monster. Gi ham noe av menneskeligheten tilbake. Det var det jeg prøvde på i mange år. Ved å se på ham som et menneske, med en svært mørk, men også en litt lysere side, klarte jeg selv å forbli et menneske. Jeg kunne og måtte tilgi ham for det han gjorde mot meg, ellers ville jeg blitt spist opp av hat og sinne.
Barn kan venne seg til de tøffeste forhold. De er avhengige og trengende og alltid villig til å godta, finne unnskyldninger og se det gode i selv den mest grusomme tilknytningspersonen, uansett hvor lite det måtte være.
Selv om hun ellers i livet pleide å handle etter mottoet: Hjelp deg selv, ellers er det ingen som hjelper deg, forklarte hun meg at det eksisterer en slags kjedeeffekt. Noen som aldri har opplevd kjærlighet og trygghet, men mye vold, kommer sannsynligvis til å sende det videre til neste generasjon.
I enkelte faser nådde jeg grensen for min tåleevne, det hendte mer enn èn gang at jeg skvatt opp når jeg hadde dormet på sofaen og så meg panisk omkring fordi jeg trodde jeg var tilbake i kjelleren.
Vi er alle preget av våre omgivelser, det er ingen som blir født grunnleggende ond. Vi har alle våre forhistorier, men det lukker man øynene for, ellers måtte man nødvendigvis rettet blikket mot seg selv. Det fins tusenvis av ofre for overgrep vi ser på som hverdagslige, tusenvis av mishandlede mennesker, de fleste er kvinner og barn, men ikke alle - og alt dette utspiller seg i hverdagslige fengsler som private leiligheter og barnerom.