Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Dette er den 16. romanen om Lynley og Havers.
Omtale fra forlaget
DI Thomas Lynley is still on compassionate leave after the murder of his wife. The discovery of a body in a Stoke Newington cemetery offers Isabelle Ardery, his temporary replacement at the Met, the chance to make her mark with a high profile murder investigation. Persuading Lynley back to work seems the best way to guarantee a result: Lynley's team is fiercely loyal to him and Isabelle needs them - and especially Barbara Havers - on side. The Met is twitchy: a series of PR disasters has undermined its confidence. Isabelle knows that she'll be operating under the unforgiving scrutiny of the media, so is quick - perhaps too quick - to pin the murder on a convenient suspect. The murder trail leads Lynley and Havers to the New Forest, and the eventual resolution of the case. Its roots are in a long-ago act of violence that has poisoned subsequent generations and its outcome is both tragic and shocking.
Utgivelsesår 2011
Format Heftet
ISBN13 9780340923023
EAN 9780340923023
Serie Inspector Lynley (16)
Genre Politi og detektiver Krim
Omtalt sted England
Språk Engelsk
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
jeg er veldig glad i Lynley, og Barbara. Vet ikke om jeg liker Isabell ennå....
Hyggelig gjensyn, og spennende plott. Men man bør ha lest de foregående bøkene i denne serien for fullt utbytte, mener jeg. Boken er LANG, mye detaljer, men det er liksom Elizabeth George det ;-) Glad jeg leste denne før "en løgn å tro på", som jeg skal begynne på en av dagene
Jeg leser disse Lynley bøker i litt underlig rekkefølge, så vær litt tålmodig med en stakkars...
Helen er død.
Lynley er litt borte.
Det er egentlig hele plottet. men dette var en flott historie, som jeg virkelig gledet meg over. Det er befriende å få en annen type etterforskingsleder. Flott!
Jeg er ikke så glad i selveste insp.Lynley . Jeg tror ikke ms.George er det heller. I denne episode (den 16. i rekken) er han noe nedtonet. Det er litt enklere å like ham denne gangen.
Og så var det Barb da. Hun blir nok litt skuffet i slutten.
Jeg liker Barbara.
Dette er ein klassisk og stemningsfull, men litt stilleståande krimroman. Boka egnar seg ikkje for dei som ikkje kjenner til serien om Lynley og Havers frå før. Du bør ha ein viss bakgrunnskunnskap og kjennskap til gjennomgangsfigurane i serien for å ha utbytte av Denne dødens kropp.
Dette er ikkje ei bok du rasar gjennom. Elizabeth George byr som vanleg på heile pakka: Eit par mord, eit svært stort persongalleri, fleire perspektiv, psykologi og sosialt engasjement, geografiske og historiske forhold og grundige skildringar av eit møysommeleg politi-/etterforskingsarbeid. Handlinga sneglar seg avgarde - puslespelbit for puslespelbit - og det vert sanneleg både intenst og spennande - etter kvart. Innimellom får lesaren også glimt frå ein psykolograpport om tre barn som har drept eit barn og som tilsynelatande ikkje har noko med dei øvrige handlingane å gjera. Men som lesaren skjønnar: Denne delen er vesentleg. Viktig for handlinga, samanhengen og oppklaringa.
Denne dødens kropp er velkomponert, fengande og lesverdig. Ho har gode skildringar og ei puslespelaktig handling. Eg likte i grunnen boka veldig godt, - ein tjukk kriminalroman som ein verkeleg kan synke ned i godstolen saman med er berre herleg, - men det er særleg to ting som trekker ned i mi vurdering:
For det fyrste: Boka er altfor lang, altfor omstendeleg og detaljert. Eg likar godt at ei bok kan ha fleire forteljarstemmer, mange ulike perspektiv og ei omfattande handling, men vel 800 sider er i overkant. Det går rett og slett for sakte.
For det andre: Språket, oversetjinga og korrekturlesinga. I store deler av boka flyt språket rett nok greitt, men eg har funne setningar som har vore heilt ubegripelege, - og det tyder på dårleg oversetjararbeid. Det finst også fleire skriveleifar og rettskrivingsfeil.
Heile omtalen kan lesast på bloggen min.
He was no judge of male looks, but he could see Chaplin’s appeal to women who liked their men dark and edgy, possessing an air of danger, a cross between a modern day Heathcliff and Sweeney Todd.