En vanvittig morsom bok skrevet av en 9-åring i 1890. Jeg skjønte jeg burde lese denne boka da jeg fant den på to ulike lister, Guardians liste 10 overlooked novels og Alexander McCall Smith's top 10 favourite humorous books

Boka er trykket som den ble skrevet, med skrivefeil og det hele derav tittelen. Jeg mistenker at Daisy Ashford allerede i en alder av 9 hadde forlest seg på Jane Austen og dets like for dette er en sinnsyk parodi på den typen bøker, blandet med hvordan et barn betrakter verden. Allerede første setning setter stemningen

”Mr Salteena was an elderly man of 42 and was fond of asking people to stay with him” (s. 19)

Eller hvordan man som barn forestiller seg at det man liker best er det som blir spist på fine selskaper og blander det sammen med det man vet om voksenverdenen

”… the more searius people such as the prime minister and the admirals etc were eating ices and talking passionately about the laws in a low undertone”. (s. 54)

Jeg likte spesielt godt beskrivelsene av mennesker og klær slik som ofte inneholder overraskende kombinasjoner i samme setning

”I am fond of digging in the garden and I am parshial to ladies if they are nice” (s. 20)

“She had very nice feet and plenty of money” (s. 76)

Det er også en del kjærlighetshistorier med svulstige ytringer som er veldig tatt på kornet

”This is agony cried Mr Salteena clutching hold of a table my life will be sour grapes and ashes without you” (s. 63)

“… you are fresher than the rose my dear no soap could make you fairer…” (s. 65)

Med bare 79 sider og morsomme illustrasjoner er dette en bok jeg anbefaler på det varmeste.

Gir sommerstemning

Klassikere av den morsomme sorten :D

Noen ganger er det bra med en kort bok

Fra The Guardian

Fra the Guardian