Tekst i tid og rom

norsk språkhistorie

av Hildegunn Otnes (forfatter) og Bente Aamotsbakken (forfatter).

Samlaget 2017 Heftet

Gjennomsnittlig terningkast: 5.50 (2 terningkast.)

12 bokelskere følger dette verket.

Kjøp boken hos

Omtale fra forlaget

Tradisjonell språkhistorie er i denne læreboka sett saman med tekstanalytiske og didaktiske perspektiv. Tekstdøma står i sentrum og illustrerer endring og variasjon så vel i tid som i geografisk og sosialt rom. Boka fell i to delar, der første delen er eit språkhistorisk lengdesnitt, medan andre delen går nærmare inn på ulike språklege tema. Fleire aspekt er representerte: bøyingsformer og lydverk, tale og skrift, sakprosasjangrar og læreplanar, personnamn og stadnamn.

Boka er primært skriven for lærarstudentar, men er òg aktuell for bachelorstudentar i og norsklærarar. Femte utgåva er oppdatert med stoff om digitalt språk og språkleg mangfald.

Bokdetaljer

Forlag Samlaget

Utgivelsesår 2017

Format Heftet

ISBN13 9788252185058

EAN 9788252185058

Språk Nynorsk

Sider 285

Utgave 5

Finn boka på biblioteket

Du kan velge et fast favorittbibliotek under innstillinger.

Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!

Bokelskeres terningkastfordeling

1 1 0 0 0 0

Bokomtaler

Ingen omtaler ennå.

Skriv en omtale Se alle omtaler av verket

Diskusjoner om boka

Emne

Nyeste post av

Nina om Tekst i tid og rom (Hildegunn Otnes) : Sjelden jeg har blitt så begeistret for en …

0
1

Malin M
11 Jun 17:24

Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket

Sitater fra dette verket

Ingrid Hilmer siterer Tekst i tid og rom av Hildegunn Otnes (side 156)

18:19, 25. april 2013 Ingen har det som favoritt.

Etter at Det Norske Arbeiderparti kom inn på Stortinget i 1903, kunne ein kanskje tru at dette partiet ville ta eit klart standpunkt i desse sakene, men partiet engasjerte seg heller lite i språksaker. Argumentasjonen gjekk på at den var likegyldig om ein skreiv gryta eller gryten, det viktige var om ein hadde noko å ha i gryta.