Omtale fra forlaget
"Når man gråter uten grunn, er det en bekreftelse på at man har forstått alt." Cioran utforsker med humor og vemod vårt forhold til en ensom Gud som er absolutt fraværende og forlatt. Men allikevel tilstede.
"Når man gråter uten grunn, er det en bekreftelse på at man har forstått alt." I den eksistensialistiske tradisjonen fra Nietzsche, Shestov og Kierkegaard preseterer vi her den rumeske filosofen E. M. Ciorans hoved verk Lacrimi si Sfiniti fra 1937. I gjennom aforismer og korte, til tider komiske refleksjoner, utforsker Cioran vårt forhold til en ensom Gud som både er absolutt til stede og absolutt fraværende; "Med litt større iver kunne vi ha gjort Gud lykkeligere. Men nå har vi forlatt ham, og han er mer ensom enn før verdens begynnelse."
Oversatt av Bertil Knudsen og Knut E. Sparre.
Nr. 30 i Cappelens upopulære skrifter.
Forlag Cappelen Damm akademisk
Utgivelsesår 1996
Format Heftet
ISBN13 9788245601763
EAN 9788245601763
Serie Cappelens upopulære skrifter (30)
Språk Bokmål
Sider 73
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketNår man lytter til Bach, ser man Gud spire frem. Hans musikk avler guddommelighet.
Etter et oratorium, en kantate eller en pasjon av Bach må Gud være til. Ellers ville Kantorens verk være bare hjerteskjærende illusjon.
... Teologer og filosofer har kastet bort så mange dager og netter på jakt etter bevis på Guds eksistens, men de glemte det eneste ...
Kan jeg noensinne bære på så mye musikk at jeg aldri forsvinner? Det finnes adagioer som man ikke kan råtne etter.
Bare klanglige ekstaser gir meg en følelse av udødelighet. Det finnes tidløse dager da man er et bytte for minner om jeg vet ikke hvilken horisont bak horisonten! Da vil det være utenkelig å prøve å gråte over tiden.
Der er øyeblikk da man gjerne ville legge ned våpnene og grave sin grav ved siden av Guds — eller kanskje falle forstenet inn i fortvilelsen til en asket som for sent i livet oppdager forsakelsens formålsløshet.