Svik
førkrigsår : roman
av Dag Solstad (forfatter).
Oktober 2001 Heftet
Kjøp boken hos
Omtale fra forlaget
Svik. Førkrigsår handler om livet blant arbeidsfolk på Grünerløkka i Oslo de to siste årene før krigen kom til Norge i april 1940. Spania-kjempene vender tilbake, vinterkrigen i Finland setter sinnene i kok, og krigstrusselen blir stadig mer overhengende. I skyggen av dette går livet sin gang, med store og små gleder og sorger, til alt blir forandret på en eneste natt.
Svik. Førkrigsår er den første av tre romaner som skildrer den norske arbeiderklassen gjennom krigsårene fram til 1946. Verket presenterer krigen og okkupasjonen på en måte som bryter radikalt og provoserende med den offisielle fremstillingen av denne tiden. Sentralt i trilogien er også spørsmålet: Hvordan kan romanen være et instrument til utforskning av vår "sosialdemokratiske kropp"?
Bokdetaljer
Forlag Oktober
Utgivelsesår 2001
Format Heftet
ISBN13 9788270949380
EAN 9788270949380
Serier Solstad, D. Samlede verker 1-22. Bindene selges også enkeltvis Solstad, D. Samlede verker. Bd. 1-19. Bindene selges også enkeltvis
Omtalt tid 1918-1939
Språk Bokmål
Sider 252
Utgave 2
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
2 9 4 0 0 0
Ronny KjelsbergSitater fra dette verket
Thomas Heie H. siterer Svik av Dag Solstad (side 18)
12:17, 24. desember 2012 Ingen har det som favoritt.
Reinslighet, ordentlighet og kunnskap om hva som var sunt for kroppen, det var det som skulle til for å høyne arbeiderklassens standard. Hun hadde vokst opp med brunt sukker, sirup og kaffe. Usunne, oppråtnende saker som arbeiderne proppa seg med og som deres uvitende kvinner satte fram til dem dag etter dag, år etter år. Å slåss i mot dette var ingen lita oppgave. Og Jorunn Johansen, f. Åsen, hun kunne slåss for det hun trudde på. Hun hadde alt greidd å få sirupen bort fra svigerinna Liv Danielsens spiskammer, og sjøl om det så smått ut, skulle hun også greie, og det var hun viss på, å få den vekk også fra spiskammeret til sin egen svigermor, sjøl om hun skulle kjempe til randen av uvennskap mot Rudolf Johansens lettsinn og skjødesløshet. Å befri arbeidsfolk fra uvitenheten om deres egne dårlige vaner og forkastelig kosthold var den 26-årige Jorunn Johansens store mål. Når hun stod foran en flokk med husmødre f.eks. i Tøyen Folkets Hus tenkte hun, beskt: Jeg skal gjørra folk av dem, pokker åsså.
De blei irriterte. Sånt snakk. Også akkurat nå. - Kan du'kke si no' oppmuntrende da, i stedet for å sitta der og se gåtefull ut og snakke om å daue.
Det var tider det. Sånne tider var det ikke nå! Da skulle store ting skje. Laurits Lindgren så hemmelighetsfull ut. - Store ting skulle skje, viska han hemmelighetsfull. Men hva? Nei, det ville ikke Laurits Lindgren ut med, han huska det kanskje heller ikke. Han bare viska: Store ting. Så store ting at du ikke kan tenke deg det, for ingen har tenkt så store ting før.
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
Lister som inneholder dette verket
Bøker om Dag Solstad
Andre utgaver
-
1.
-
2.
-
3.
