Omtale fra forlaget
Svartedauen har nådd Europa, og etterlater seg et absurd antall døde. I Norge dør så mange at det tar 150 år før folketallet når sine gamle høyder. I denne boken forteller forfatteren om den verste epidemien som noensinne har rammet Europa, og om hvordan folk opplevde å leve i denne tiden. Har litteraturliste.
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 2006
Format Heftet
ISBN13 9788205353497
EAN 9788205353497
Serie Gyldendal pocket
Omtalt tid Middelalderen
Språk Bokmål
Sider 236
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Kan tittelen bli mer skremmende? Bare ordet Svartedauen med undertittelen "en litterær-historisk beretning om massedød og overlevelse" gjør at en kan få frysninger nedover ryggen, og med god grunn. Det var et helvete på jord.
Det er ikke så mange øyevitneberetninger til forløpet, til alle lidelsene, angsten og døden, for de fleste bukket under for pesten. Men noen er det, og andre historier fra de skremmende årene fra 1348 og utover i Europeisk historie.
Det dukket stadig opp epidemier av ulike slag i kjølvannet av den store pesten, og her forteller Ustvedt om den spede begynnelse til å forstå årsaken til Svartedauen "Rotte - loppe - menneske"
og andre mindre, men alvorlige epidemier. Eksperimenter og forsøk som ble fortatt viste at Rattus norvegicus (brun-rotte)ikke overførte pest i samme utstrekning som Rattus rattus(svart-rotte)
Jeg syntes det er en velskrevet bok, her fikk jeg et godt innblikk i katastrofeårene i Europa og i Norge, men også årene etter epidemien.
Det ble hungersnød. Mange åt gress og ugress.
Både hunder, katter, rotter og ekorn ble satt til livs. Kilder påstår at folk åt sine egne barn. Det forekom kannibalisme. Lik ble skåret ned fra galgene og fortært.
Pesten forvandlet levende og friske mennesker til skjelvende ruiner i løpet av bare noen timer.
Skrikende av smerte og nød.
De løp for livet mot elver og insjøer for å drukne seg. Andre tente på seg selv.
Mange drepte seg selv og barna ved å kaste seg ut av vinduet.
Menneskenes trang til en syndebukk er gammel som menneskeheten selv. I Bibelen fortelles det om sauebukken som på jødenes store forsoningsdag ble jaget ut i ørkenene etter at ypperstepresten ved håndspålegging hadde lagt alle folkets synde på den.
Folk ble redde. Enkelte familier gikk så langt som å mure igjen alle dører og vinduer i husene sine. Der inne satt de med lager av mat og drikke, til pesten var borte. Etter flere måneder.
Spedalskheten kom både før og etter svartedauen. Sykdommen forvandlet friske mennesker til monster. Heselige misfostre som knapt kunne gå. Man fikk ikke noe for spedaskheten og fordi man hverken ble frisk eller døde av den, ble man gående og tære seg til døde.