Omtale fra forlaget
I Tom Ingar Eliassens mørke og poetiske roman Stillheten er et øksehugg befinner vi oss på en gård, ved ei elv, omgitt av store, stille fjell. Her bor Else og romanens forteller, Egil. De har hatt et langt liv sammen, men nå har Else mistet språket, og Egil søker ut i naturen, til elva, skogen og fuglene. På den andre siden venter Eva, hun kommer fra byen, har et arr i ansiktet og drømmer om å finne et tjern med utsikt. På himmelen svever det en ørn, fossekallen leker i elva, ørreten vaker, mens jerven tasser rastløst rundt i fjellene. Hovedpersonen Egil ser tilbake på et liv som ikke finnes lenger. Romanen handler om å kysse noen som ikke kysser tilbake, om øksehugg og kjærlighet, om savn, om å miste og å finne noe nytt. Språket er knapt og presist, men bilderikt. I korte og ladede scener ser vi konturene av det som binder oss sammen, og det som driver oss bort fra hverandre, slik skyene driver over fjellene, slik elvevannet renner og renner, noen ganger stille, i mørket.
Forlag Cappelen Damm
Utgivelsesår 2023
Format Lydfil
ISBN13 9788202816896
EAN 9788202816896
Språk Bokmål
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
En nydelig skrevet roman hvor vi får mange billedlige beskrivelser av både dyr,mennesker og natur. En eldre kar ser tilbake på livet han har hatt sammen med konen. I nabohuset like over jordet har det flyttet inn en ung kvinne og det oppstår et slags vennskap mellom disse, de beskivelsene liker jeg veldig godt.
Dette er en roman om kjærlighet, sorg og tap, og det hviler en mørk tone over den. Romanen er noe fragmentert, noe som er helt greit. Som roman fremstår den litt uferdig i mine øyne, og det blir for mange biter som leseren må komme frem til og pusle sammen selv. Noe som er utrolig synd for det er en godt skrevet bok,tidvis poetisk.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketDu hadde en stemme man hørte, til og med når du sang i kirken, i koret ditt. Hva var det det het? Damekoret? Jeg husker ikke sånne ting. Men jeg hørte alltid stemmen din blant de andre. Selv i vedskjulet hørte jeg stemmen din, klar som øksebladet.
Jeg vinker. Du har allerede forsvunnet inn i huset, tatt av deg støvlene, gått over terskelen til et annet rom. Men tenk om du bare kunne snudd deg et øyeblikk, kommet tilbake.
Dire Straits på radioen.
Morgenkaffe.
Du som ikke nynner.
Jeg står på trappa i nattemørke. Skogen og fjellene, det er så tungt, alt sammen. Jeg stirrer opp på himmelen. Stillheten er et øksehugg fra stjernene.
En gang var vi kjærester. Jeg lo av alt du sa og gjorde.
Nå er det krig. Hver eneste dag med deg er en krig.
Du har sendt meg ut i stillheten din, uten et eneste våpen.
13 bokelskere følger dette verket.
Se alle bokelskere som følger dette verket