Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Petur Halldorson vendte tilbake til Island fra Paris da hans far ble alvorlig syk. Nå er Halldor død, knapt 50 år gammel. Petur beretter her fra sin oppvekst på Skaldastigur med en alenefar som leste fiskerirapportene på radio og som var en berømt mann på sagaøya.
Omtale fra forlaget
Petur Halldorson vendte tilbake til Island fra Paris da hans far ble alvorlig syk. Nå er Halldor død, knapt 50 år gammel. Petur beretter her fra sin oppvekst på Skaldastigur med en alenefar som leste fiskerirapportene på radio og som var en berømt mann på sagaøya.
Forlag De norske bokklubbene
Utgivelsesår 1998
Format Innbundet
ISBN13 9788252538168
EAN 9788252538168
Omtalt sted Island
Språk Bokmål
Sider 253
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketAt Jón ble finansminister overrasket ingen, aller minst hans mor. "Det kunne jeg ha sagt da han bare var syv år, om noen hadde giddet å høre etter." Det var et slikt drag av bitterhet i familien Hjalmarsson, og det var kanskje grunnen til hans streberiske suksess, om det nå kan kalles noen suksess å ta seg av Islands finanser. Lille Jón måtte ha et apparat i hodet som forvandlet alt i livet til økonomiske prosjekter: Fra den gangen han gikk på skolen og hadde kjøpt et parti jojoer og solgt dem for dobbel pris, til han forhandlet om Icelandairs flyruter over hele jorden. Mennesker var i hans verden noe meget perifert, hans blikk var svart og rettet mot tallenes paradis, og det var flere tall i hans hode enn det fantes trær på Island.
Inuti varje annan människa finns ju en del av vårt eget liv, som om vi ger oss möjlighet att söka, skänker oss den viktigaste kunskapen av alla: att vi inte, i vår ensamhet, är ensamma.
Idag släpade jag en pinnstol ner till havet, för att sitta där och få bekräftat att det är större än jag. Det ser ganska löjligt ut: en i förtid åldrad man på en rankig stol under mörka molntrasor, på en oändlig strand. Lång smal hals, leverfläckiga händer i knäet. Och den i vinden fladdrande pratbubbla, som är hans enda tröst i döendet: "Havet är större än jag."
Da vår selvstendighet ble erklært, ble det jo en forferdelig røre i Alltinget. Et nytt land. Et moderne land. Her gjaldt det, sa de kloke, å ikke dundre ivei som før og med et blunk sette seg utover alle de lover danskene har lagt på oss som byrder, lover hvis mening og innhold vi aldri har forstått oss på. Lover som vi tvert imot ble fristet til å overskride bare fordi de fantes. På den tiden - da vi altså var et ulydig lydrike - da var alle poeter, da gikk alle omkring og mumlet vers, man hilste hverandre med et knittelvers, en jambe eller troké, metaforene - som er det siste som forlater en poet - haglet gjennom luften, det var en herlig tid.
Men nå: Omskoleringens tidsalder sto for døren. Noen måtte bli politikere, andre bedriftsledere, administratorer, byråkrater. For hver danske som forsvant måtte man jo så og si tette igjen hullet med en islending. Alltinget, som for det meste hadde fungert som en poetenes estrade, ble plutselig tømt, landsbygda begynte å befolkes, man lot atter som om man elsket å gripe rundt varme spener og melke forskjellige slags kyr, mens man fortsatte å fullende sine uskrevne dikt. For som Snorre sier: "Verre enn døden er en halv verselinje." Eller som en av hans moderne etterfølgere:
Større pine finnes ikke i Viti
enn en verselinje som slutter midt i.
De som var igjen i Alltinget - for det meste episke diktere, de endeløse dråpakvads representanter - besluttet å lodde ut embedene, og man lovet på ære og samvittighet at ingen skulle behøve å sitte på - og her singlet et nytt ord ned over fedrelandet - taburettene i mer enn noen få år. Motvillig ble de flyktende slept tilbake til Reykjavik, og man satte merkelapper på brystet på dem: Karl Jonsson, eksportråd, Frej Einarsson, president, Olafia Sigurdardottir, kirkeminister og så videre. Det var en dyster tid.
Var på ferie i Finnmark og var innom sjølvaste bokmekkaet Karasjok. Eg snubla innom ein loppemarknad som ikkje såg ut som ein loppemarknad. Tannlegen i bygda hadde gått i grava og bøkene til loppane. Tilsynelatande ein mann med kjærleik til litteraturen. Til mi store overrasking fant eg og kjøpte følgjande lektyre:
Olav. H Hauge - Dikt i samling
Arne Garborg - Fred (illustrert utgåve)
Göran Tunström - Skimmer
Louis Ferdinand Celine - Reisen til Nattens ende
Olav Duun - Mennesket og Maktene
Günter Grass - Blikktrommen
Kjartan Fløgstad - Fyr og Flamme
Tarjei Vesaas - Is-slottet
Haruki Murakami - Norwegian Wood
Gabriel García Marquez - Berretningen om et varslet mord
Ivar Lo-Johansson - Godnatt, Jord
Ivar Lo-Johansson - Kungsgatan
Frode Grytten - Popsongar
Frode Grytten - Bikubesesong
Alexander Solsjenitsyn - En dag i Ivan Denisovitsj' liv
August Strindberg - Eit draumspel
Raymond Chandler - Den lange søvnen
Leo Tolstoj - Anna Karenina I og II
Serge Lentz - Vladimir Rubajen eller i fantasiens grenseland
Maksim Gorkij - Barndom
Kjell Askildsen - Thomas F's siste nedtegnelser til almenheten(illustrert utgåve. Illustrasjoner av Håkon Bleken)
Kjell Askildsen - Kulisser
Det absurde: for alt dette gav eg 100 kroner!! Alt var i hardperm. Nokon hadde eg frå før, men synst det er finare å ha hardperm enn pocket. Nokon var i tillegg frå bokklubbens serie Bokklubbens mestermøter, kor kunstnarar illusterer kjente verk.
Flaks i Finnmark.
Opprydning i bokhylla, alle bøkene er innbundet med omslag om ikke annet er nevnt. Prisen er 50,- pr bok. Ved sending betaler kjøper frakt i henhold til postens satser.
Kan også ta bøker i bytte, kom med forslag eller sjekk ønskelista mi.
Jeg er ikke her inne regelmessig slik at det kan lønne seg å kontakte med via her:
http://www.finn.no/finn/torget/annonse?finnkode=46560537