Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Romanen tar utgangspunkt i Wolfgang von Kempelens (1773-1804) oppfinnelse, Sjakkmaskinen. Tilsynelatende var dette ei maskin som kunne slå mennesker i sjakk, senere viste det seg at det satt en sjakkspiller inni maskina og styrte spillet. Romanen følger dvergen Tibor Scardanelli som for å kjøpe seg fri fra en anklage om tjuveri og svindel, blir med på von Kempelens bedrageri. Det er ei beretning om besvart og ubesvart kjærlighet, om et mistenkelig dødsfall og om kampen for å hindre at bedrageriet blir avslørt. Dette er forfatterens debutroman.
Omtale fra forlaget
En av 1700-tallets mest beundrede oppfinnelser var den østerrikske adelsmannen Wolfgang von Kempelens sjakkspillende maskin, som så ut som en tyrkisk kledd dukke. Den fantastiske roboten gikk sin seiersgang over kontinentet og ga von Kempelen ære og berømmelse. Det var bare det at oppfinnelsen skjulte en hemmelighet. Inne i maskinen befant det seg en dverg, en svært dyktig sjakkspiller.
Sjakkmaskinen er både en kriminalroman og en riktig røverhistorie. Robert Löhr vever elegant sammen kjente fakta og historiske personer med oppdiktede skikkelser. Det er en beretning om besvart og ubesvart kjærlighet, om et dødsfall som mistenkes å være et drap, og om von Kempelens stadige kamp for å hindre at bedrageriet med dvergen blir avslørt. Over det hele hviler en umiskjennelig duft av 1700-tallet med dets parfymer og parykker.
Sjakkmaskinen er Robert Löhrs første roman. Den har vakt internasjonal oppsikt og er solgt til 22 land.
Forlag Aschehoug
Utgivelsesår 2008
Format Innbundet
ISBN13 9788203209543
EAN 9788203209543
Genre Historisk litteratur
Omtalt tid 1700-tallet
Omtalt sted Europa
Omtalt person Wolfgang von Kempelen
Språk Bokmål
Sider 381
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketPaven lever flott i Latinum, han lever av sin avlatssum Drikker vin av slepne glass, la meg overta hans plass. Men nei, han er en stakkars hund, ingen mø får kysse hans munn, Ensom i sengen han sover, så den plassen hopper jeg over!
Sultanen lever i sus og dus, hans bolig er et kjempehus Med jomfruer så underskjønne, la meg få hans herredømme. Men nei, han er en stakkars mann, må leve i pakt med sin Koran Vin for ham er forbuden drikke, så sultantronen frister ikke!
Ikke et øyeblikk det synes som, noen lykke til dem kom, men la meg i deres spor trave: som halvveis sultan, halvveis pave, jeg ville kysse jomfruer fra vettet - en troende sultan gjør jo dette, og skåle i vin med brødre så kjære - en riktig god pave vil jeg være!
Og den som anlegger en flytende bro over Europas største elv, vil vel også kunne lykkes med å gjemme en dverg inne i et møbel?