Siste skrik

av Thomas Pynchon (forfatter) og Preben Jordal (oversetter).

Gyldendal 2015 E-bok

Gjennomsnittlig terningkast: 4.50 (2 terningkast.)

13 bokelskere følger dette verket.

Kjøp boken hos

Omtale fra forlaget

Året er 2001, vi befinner oss i New York City, i den øredøvende stillheten mellom dotcom-bobla og 11. september. Silicon Alley er en spøkelsesby, Internett opplever voksesmerter, Google har ennå ikke gått på børs, og Microsoft regnes fortsatt som den ondeste blant de onde. Det er muligens færre penger i omløp enn før bobla sprakk, men det hindrer ikke alskens svindlere fra å lure til seg det lille som er igjen. Maxine Tarnow driver et lite etterforskningsbyrå på Upper West Side, med småskalasvindlere som sin spesialitet. Utenfor jobben er hun bare en vanlig mor og lever et temmelig normalt liv, med to gutter på barnetrinnet og en slags semi-eksmann ved navn Horst. Helt til den dagen hun begynner å snoke i økonomien til et datasikkerhetsfirma, ledet av en nerdete mangemillionær. Og før hun vet ordet av det, er hun innblandet i lyssky affærer med en dopsmugler, en neoliberal livvakt med aversjoner mot ulike typer fottøy… for ikke å glemme den russiske mafiaen og et mylder av bloggere, hackere, programmerere og entreprenører, der noen av dem plutselig dør på mystisk vis. Maxine befinner seg kort sagt i knipe. Thomas Pynchon tar oss med på en reise dypt inn i nettet og ut til Long Island, og serverer oss en historisk romanse fra et New York fra Internetts barndomsår; – en kort reise tilbake i tid, men teknologisk sett, lysår unna utviklingen verden har sett siden den gang. «Gi ham nobelprisen.» Fredrik Wandrup, Dagbladet «Skremmende, humoristisk og høyst aktuell cyberthriller fra en av USAs skarpeste forfattere.» Mari Reinholt Aas, Vårt Land «Gnistrende fortellerkunst. [...] Dette er en roman som blander det visjonære og det essayistiske, poptekster og ville partyscener, betraktninger og action, hele tida med en distanse som gjør Thomas Pynchon til en av de forfatterne i vår tid som har utvidet romanens kunstneriske muligheter. Gi ham Nobelprisen.» Fredrik Wandrup, Dagbladet «Briljant skrevet … en glede å lese … Siste skrik er helt sprø, helt herlig. Det er virkelig godt å ha Thomas Pynchon her, når han gjør det han gjør som best.» Michael Dirda, Washington Post «Hvis ikke her, ved slutten av historien, så når? Om ikke Pynchon, så hvem? Når du leser Siste skrik og lar deg filleriste av dens fortvilelse eller av dens humoristiske slagkraft, vil du innse at dette er 11. september-romanen du ikke visste at du trengte … en nødvendig roman, en som litteraturhistorien har ventet på.» slate.com «Bokens virkelige bragd er å stadfeste det siste tiåret som pynchonsk territorium, en uavbrutt rekke av de samme spenningene – mellom frihet og fangenskap, energi og entropi, mening og kaos – som han har fanget de siste 50 årene.» Wired

Bokdetaljer

Forlag Gyldendal

Utgivelsesår 2015

Format E-bok

ISBN13 9788205460454

EAN 9788205460454

Genre Politi og detektiver Krim

Omtalt tid 2000-2009

Språk Bokmål

Sider 527

Utgave 1

Finn boka på biblioteket

Du kan velge et fast favorittbibliotek under innstillinger.

Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!

Bokelskeres terningkastfordeling

0 1 1 0 0 0

Bokomtaler

Åsmund Ådnøy om Siste skrik av Thomas Pynchon:

11:30, 25. januar 2016* Kommentarer: 2

Andre skriver større bøker med flere personer, uten at leserne føler seg overmannet av den grunn. Når Thomas Pynchons Siste skrik føles som mye kraftigere enn sine 527 sider, skyldes det kombinasjonen av flere ting.

Pynchons fortellerstil passer definitivt ikke for alle. Som mange andre amerikanske forfattere bruker han mange ord, han kan mye og tekstene hans er en jevn skur av kultur- og samtidsreferanser. Når han treffer, er det en fryd å lese. Når han ikke gjør det, blir han bare masete. Siste skrik pendler mellom disse ytterpunktene.

Siste skrik gir ikke ved dørene. Jeg satt med en konstant følelse av å skjønne lite av hva som foregikk. Pynchons personer er like rastløse som fortelleren. Samtalene foregår på en innforstått måte, og samtlige personer er for kule til å avlevere en eneste enkel replikk.

Historien fortelles ofte i presens (Maxine går ut...), noe som gjør at fortelleren minner mest om kommentatoren i en reality-serie. Perspektivet ligger stort sett hos hovedpersonen Maxine, andre ganger står fortelleren utenfor og kommenterer. Både presensformen og den skiftende fortellervinkelen bidrar til at Siste skrik oppleves som en bok hvor det meste flyter. (Les hele omtalen på Sølvbergets nettsider.)