I år (2025) markeres 200-årsjubileet for den første organiserte utvandringen fra Norge til Amerika. Jeg valgte å lese/høre Vilhelm Mobergs Utvandrerserien fra Sverige.
Å dykke inn i Vilhelm Mobergs Utvandrerserien er som å bli invitert inn i livene til mennesker som både er fjerne i tid og urovekkende nære i sine følelser. Vi følger Karl Oskar, Kristina og deres følgesvenner på en reise fra Smålands karrige jorder til Minnesotas ukjente villmark. En historisk skildring, men som en tidløs refleksjon over hva det betyr å søke et bedre liv.
Serien starter med fattigdommen, sulten og det nådeløse arbeidet i Ljuders sogn på 1840-tallet i Småland. Karl Oskar og Kristina bestemmer seg for å bryte opp til fordel for det ukjente i Amerika.
Reisen over Atlanteren består av av sykdom, trengsel og død.
Etter ankomsten til Amerika reiser gruppen videre til Minnesota, hvor Karl Oskar og Kristina slår seg ned i Ki-Chi-Saga (nåværende Chisago Lake-området). Boken fokuserer på deres første år som nybyggere, hvor de møter utfordringer som språkbarrierer, hardt arbeid og isolasjon. Karl Oskar jobber utrettelig for å bygge en gård, mens Kristina sliter med hjemlengsel og savnet etter Sverige, spesielt hennes kristne tro og kulturelle røtter. Robert, Karl Oskars bror, drar vestover på jakt etter gull, men opplever svik og motgang. Andre karakterer, som den prostituerte Ulrika og Daniel, finner også sin plass i det nye landet.
Karl Oskar og Kristina får flere barn, og gården deres vokser, men livet er fortsatt preget av motgang, som ekstremvær og økonomiske utfordringer. Kristina fortsetter å kjempe med sin lengsel etter Sverige, og hennes tro settes på prøve i møte med det amerikanske samfunnet. Boken utforsker også forholdet til urfolket og spenningene som oppstår når nybyggere tar land.
Den avsluttende boken spenner over flere tiår og viser hvordan Karl Oskar og Kristinas familie integreres i det amerikanske samfunnet. Deres barn vokser opp som amerikanere, og svenske tradisjoner blir gradvis borte. Kristina dør, fortsatt preget av lengselen etter Sverige, men hennes død markerer en symbolsk overgang til en ny generasjon. Karl Oskar, nå eldre, reflekterer over sitt liv og valget om å utvandre.
Roberts skjebne avsluttes tragisk, og andre bipersoner, som Ulrika og Daniel, får sine historier avrundet. Boken avsluttes med et brev fra Karl Oskar til Sverige, som reflekterer over utvandringens pris og gevinst. Serien ender med en bittersøt tone, der Amerika representerer muligheter, men også tapet av røtter.
Utvandrerserien er en fortelling om mot, tap og håp, og den har etterlatt meg med en ærefrykt for alle som har våget å krysse grenser for en usikker fremtid. I Sverige blir Utvandrerserien ofte omtalt som et nasjonalepos som fanger en avgjørende del av landets historie. Over en million svensker forlot landet mellom 1850 og 1930, og mellom 800.000 og 900.000 personer fra Norge.

Siste boka om utvandrarane frå Ljuder i Sverige, og lagnaden deira i det nye landet. Og der kom den. Konflikten med indianarane som har blitt trengt bort frå jaktmarkane sine, og fått stendig dårlegare vilkår for levesettet sitt. Og det blei blodig og fælt. Rystande skildringar av morbide detaljar i indianarane sin framferd. Så lyt ein hugse på at skildringane er sett frå nybyggarane sin ståstad, ein får i mindre grad greie på detaljane i dei kvite sin framferd mot indianarane.

Etter kvart som bokserien skrid fram får dei øvrige i reisefølget mindre og mindre merksemd, no er det nesten berre Karl Oskar og Kristina det handlar om. Kristina har hatt varierende helse, og no er det slutt, etter nær 20 års ekteskap og 12 år i Amerika. Einsemda til Karl Oskar etterpå blir glimrande skildra, han nærmast isolerer seg frå dei andre i bygda. I tillegg blir ungeflokken vaksne, nokre giftar seg og reiser bort, og dei som blir att har funne seg ikkje-svenske ektemakar. Det blir ein heil bøling med barnebarn etter kvart, og Karl Oskar reflekterer litt over dette med at han har tatt med seg slekta ut av Sverige.

Eg må trekke litt stilpoeng for eit par forhold undervegs; det blir for mykje repetisjon av same poenget. Dette har vært tilfellet i enkelte av dei andre bøkene også, men dette var kanskje den boka der det var tydelegast. I tillegg er enkelte av dei triste scenene litt for tilgjort melodramatiske. Moberg berre dyngar på med grine-effektar, men det får då vere grenser, tenkte eg undervegs.

Likevel må eg seie at det har vært ein særs triveleg bokserie å følge. Symboltungt nok så har eg lest dei frå vår til vinter dette året, og etter 1940 sider i lag så er det ikkje til å unngå at ein blir ganske glad i hovudpersonane. Takk for følget, Karl Oskar og Kristina, og tusen takk til Vilhelm Moberg for å ha skapt denne bokserien.

Hyggelig gjenlesning av disse utvandrerbøkene fra Sverige til Amerika fra 1850-årene og deres liv med slit og strev med å skaffe seg nytt fotfeste i et nytt fedreland. Har lest bøkene tidligere på 70-tallet og husker TV-serien godt (skulle gjerne ønske TV-serien i reprise).

Då mor mi skulle flytte over i eit mindre husvære, fekk ho brått ikkje plass til så mange av bøkene sine lenger. Snill som ho er så lot ho etterkomarane forsyne seg med det dei hadde lyst på. Sjølv om vi var fleire som ville ha så var det likevel eit rikhaldig skattkammer å plukke frå.

Dette er det eg sanka med meg.
Takk, kjære mor.

Bøker av Vilhelm Moberg