Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Siddhartha er ein ung mann frå ei velståande familie som søkjer etter meininga med livet. Det tek lang tid, faktisk heile livet. Settinga er India, på Buddha sin tid, det rette namnet til Buddha skal for øvrig ha vært Siddhartha Gautama, men det er ikkje denne Siddhartha som er hovudpersonen i boka. Jaudå, Buddha er også med, men under namnet Gotama.
Men attende til historia, dette med meininga med livet, universet og alt mogleg er ikkje lett. Douglas Adams foreslo i si tid at svaret er 42, svaret til Hesse er litt meir komplisert. Uansett, for å kome dit må Siddhartha gå igjennom ei lang reise, både på det verdslege og det åndelege planet. Han utfoldar seg i ulike sosiale lag, dedikerer seg i tur og orden både til rensing av sjela og til reinspikka hedonisme. Og svaret på det heile? Om. Sjølv meiner eg at 42 er eit minst like godt svar.
Eg har korkje historie- eller religionskunnskap nok til å kunne vurdere i kor stor grad Hesse diktar fritt omkring tematikken, men omgjevnadar og religiøse betraktningar virkar truverdig for meg. Skal eg vere ærleg tykte eg likevel at starten av boka var dørgande kjedelig og uengasjerande. Den tok seg opp ein del etter kvart, så eg er glad for at eg ikkje braut av. Eg høyrde denne som lydbok frå loyalbooks, og opplesaren gjorde ein grei jobb. Så har eg også planar om å lese Steppeulven av same forfattar ved eit seinare høve, eg håper eg vil like denne eit hakk betre.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket"Everyone gives what he has. The warrior gives strength, the merchant gives merchandise, the teacher teachings, the farmer rice, the fisher fish."
"Yes indeed. And what is it now what you've got to give? What is it that you've learned, what you're able to do?"
"I can think. I can wait. I can fast."
And once again, when the river had just increased its flow in the rainy season and made a powerful noise, then said Siddhartha: "Isn't it so, oh friend, the river has many voices, very many voices? Hasn't it the voice of a king, and of a warrior, and of a bull, and of a bird of the night, and of a woman giving birth, and of a sighing man, and a thousand other voices more?"
"So it is," Vasudeva nodded, "all voices of the creatures are in its voice."
"And do you know," Siddhartha continued, "what word it speaks, when you succeed in hearing all of its ten thousand voices at once?"
Happily, Vasudeva's face was smiling, he bent over to Siddhartha and spoke the holy Om into his ear. And this had been the very thing which Siddhartha had also been hearing.
Det finnest mange bøker der tittelen berre er eit fornamn. Dette er dei eg har lest, eller har uleste i bokhylla, og der tittelnamnet er ein person i boka.
Det blei forresten vanskelegare enn eg trudde å trekke opp grensene for kva bøker som skal vere med. Candide og Iracema er t.d. ikkje spesielt vanlege namn, men det finnest folk som heiter det. Derfor tok eg med desse. Fvonk, derimot, er det truleg ingen som heiter, og boka fell utanfor lista.
Så har vi bøker som Max og Ulysses, begge er brukbart vanlege fornamn, men i dei respektive bøkene er titlane namna på eit rockeband og ein båt. Utanfor.
An-Magritt og Johannes var eg veldig i tvil om. Tittelen er vel strengt tatt Nattens Brød, og med namna som undertittel. Men på bokomslaga så er det namna som er dominerande. Tatt med under tvil.
Bøker skrive av Nobelprisvinnarar, og som eg har lest eller har leseklare i bokhylla. Sortert etter året forfattaren fekk Nobelprisen, dernest etter årstalet boka kom ut.