Omtale fra forlaget
Scenen Terje Holtet Larsens nye roman utspiller seg i, er enkel: Tre mennesker i et nesten nakent rom. Over noen ganske få dager skal hovedpersonen, overfor sin tilkommende svigerfar og svoger, gjøre rede for sitt liv og sitt forhold til samboeren, som er forsvunnet. Som en kanskje kan vente seg når det gjelder en roman av Terje Holtet Larsen, er all ytre staffasje renset bort, tilbake står mennesket Sander, med sine forklaringer og bortforklaringer. Spørsmålet er, hvordan han overfor to for ham uvedkommende mennesker skal kunne forklare sitt liv. Er disse menneskene i det hele tatt i stand til å forstå det han vil fortelle? Eller er det kanskje heller slik at Sander innser at det ikke er mulig, og slett ikke er villig til å fortelle noe som helst. Og hvilke motiver har de to som forlanger at Sander skal gjøre rede for seg? Hva er det de tror at han skjuler? Det er grunnleggende eksistensielle problemstillinger Terje Holtet Larsen tar opp i sin roman. Det er ikke bare romanens ytre betingelser, tre mennesker i et rom, som gir følelsen av et avsondret liv. Gradvis avdekkes alle personenes hjelpeløshet overfor det livet de gir inntrykk av å leve.
Forlag Kolon
Utgivelsesår 1999
Format Heftet
ISBN13 9788205264816
EAN 9788205264816
Serie Semikolon
Språk Bokmål
Sider 153
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Scenen i denne romanen er svært enkel. Den utspiller seg mellom tre mennesker over en tidsperiode på to til tre dager, og vi befinner oss i et lite nakent rom.
Samboeren til Sander har forsvunnet, og gjennom disse dagene blir han konfrontert av jentas far og bror om hvor hun kan ha tatt veien.
Denne boka ble jeg anbefalt her inne, og jeg likte den godt. Jeg opplevde den som svært intens og oppslukende, og jeg kommer garantert til å lese Terje Holtet Larsen igjen. Takk til deg, Ava.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket...."men hun leste bestandig med en tykk sprittusj i nærheten. Hun pleide å stryke over alt hun mente var overflødig, eller dårlig formulert, eller rett og slett dumt. Hun likte ikke å finne det hun kalte bidrag til den store altomfattende dumheten i bøkene hun leste. Hun kunne stryke flere sider av gangen. På den måten fikk hun bøkene slik hun mente de burde være, og jeg likte å lese bøkene etter at hun hadde fjernet dumheter med tykke tusjstreker."
Fra "Sander" av Terje Holtet Larsen.