Oppskrift

Her har De en oppskrift
jeg nettopp tok
fra livets mangfolige
kokebok.

Den er komponert
-det begriper De nok!-
av selve tilværelsens
mesterkokk.

Først løser De opp
i syv liter blod
et kilogram tvil
og et milligram tro.

En toppet spiseskje
vilje til makt
skal blandes med rikelig
verdensforakt.

Her krydrer De godt
(efter eget skjønn)
med eddiken: Penger
og pepperet: Kjønn.

Litt flytende skolegang
fyller de på
og påser at grøten
blir passelig grå

men tilsetter siden
(så smaken blir kvikk)
en ørliten dråpe
av tragikomikk.

De rører i dette
så lenge De vil.
Så lar De det koke
på tidens ild.

Det kokes til gryten
blir sprengt med et brak.
Da har De et menneske.
Værsågod - smak!

André Bjerke

Jeg fikk ikke tid

Jeg fikk ikke tid til å bli hva jeg ville.
Hvem gjør hva han vil når han
gjør hva han skal?
Min drøm var teater. Mitt kall var å spille
Men hvem kan få tid til å følge sitt kall?
Hva jeg kunne ha skapt
for tragediens muse!
I meg er gått tapt
en Bernhardt og en Duse...
Jeg skulle ha tolket - med hele meg selv-
en virkelig Nora, som gikk da hun gikk.
Jeg skulle ha sagt hennes avskjedsreplikk:
"Farvel"
Om bare en kvinne hos Ibsen kan si det.
Dette kunne jeg gitt,
dette kunne jeg blitt
om jeg hadde fått tid til å bli det!
(Men så ble jeg altså husmor.)

Jeg kunne ha løst sosiale problemer,
og sørget for samfunnets styre og stell,
og innført de nyeste hullkort-systemer,
og gjort selve ordningen mer rasjonell.
Hva jeg kunne ha skapt
i et folkeregister!
I meg er gått tapt
den perfekte minister...
Jeg skulle vært samfunnets kart og kompass,
og rettet på alt som med rette bør rettes.
Jeg skulle ha sagt: "Her skal tingene settes
på plass!"
som bare en organisator kan si det.
Dette kunne jeg gitt,
dette kunne jeg blitt,
om jeg hadde fått tid til å bli det!
(Men så ble jeg bare medlem av en syklubb.)

Jeg kunne vært en av de kvinner man kaller
en farlig vampyr og en mørk femme fatale,
som er, hver gang franske regjeringer faller,
den dypere grunn til regjeringens fall.
Hva jeg kunne ha skapt
i en verden av haner!
I meg er gått tapt
mange franske romaner ...
Jeg skulle ha sett myriader av menn
gå først fra sin kone - og så fra forstanden.
Til hver av dem skulle jeg sagt: "Du er mannen,
min venn!" som bare en stor kurtisane kan si det.
Dette kunne jeg gitt,
dette kunne jeg blitt,
om jeg hadde fått tid til å bli det!
(Men så ble jeg altså gift med Jens.)

Jeg kunne ha diktet om kvalen og rusen
i tre-binds-romanen "Han kom som en vind".
Jeg kunne vært utsolgt i nittende tusen
med hele mitt følsomme ungpikesinn,
Hva jeg kunne ha skapt,
som gav livet en mening!
I meg er gått tapt
en forfatterforening ...
Jeg kunne ha diktet meg frigjort og hel
i hele kaskader av utsolgte bøker.
Jeg skulle ha sagt: "Det som kvinnene søker,
en sjel!"
som bare en diktende kvinne kan si det.
Dette kunne jeg gitt,
dette kunne jeg blitt,
om jeg hadde fått tid til å bli det!
(Jeg som gikk og bar på så meget - og nå
bærer jeg bare pakker.)

Jeg kunne studert og blitt vitenskapskvinne,
en omstridt og verdensberømt filolog,
som alt hadde utgitt det fjortende bindet
"Om preposisjoner i keltiske sprog".
Hva jeg kunne ha skapt
ved erkjennelses-grensen!
Fru Curie er gått tapt
og er blitt til fru Jensen ...
Men tenkte jeg ikke fra morgen til kveld
på alt som jeg aldri får tid til å lære,
da kunne jeg kanskje få tid til å være
meg selv?
Ja, tenk, det er nesten litt pinlig å si det:
Men jeg kunne jo bli
den jeg er, sant å si,
hvis jeg selv gav meg tid til å bli det!

André Bjerke

Espo-Pesso-Pessi-Pepp

Espo-Pesso-Pessi-Pepp
fant en dag en liten kjepp,
som han brukte-en-to-tre!-
til å ride ranke med,
og han red og red på den
til Austra-leralien.

André Bjerke. For moro skyld, 1956

hehe fikk assosiasjoner til Monty Python: Monty Python og ridderne av det runde bord (1975)!