Omtale fra forlaget
A hurricane is building over the Gulf of Mexico, threatening the coastal town of Bois Sauvage, Mississippi, and Esch's father is growing concerned. He's a hard drinker, largely absent, and it isn't often he worries about the family. Esch and her three brothers are stockpiling food, but there isn't much to save. Lately, Esch can't keep down what food she gets; at fifteen, she has just realized that she's pregnant. Her brother Skeetah is sneaking scraps for his prized pit bull's new litter, dying one by one. Meanwhile, brothers Randall and Junior try to stake their claim in a family long on child's play and short on parenting. As the twelve days that make up the novel's framework yield to a dramatic conclusion, this unforgettable family - motherless children sacrificing for one another as they can, protecting and nurturing where love is scarce - pulls itself up to face another day.
Forlag Bloomsbury
Utgivelsesår 2017
Format Heftet
ISBN13 9781408897720
EAN 9781408897720
Omtalt sted Mississippi
Språk Engelsk
Sider 272
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Dette er en bok jeg virkelig skulle ønske jeg hadde lest i originalutgave. Språket og slangen til karakterene er av typen som ikke så enkelt lar seg oversette (ihvertfall ikke til norsk, så all ære til oversetteren), og for meg gikk det veldig utover leseopplevelsen. Har likevel gitt en femmer på terningen pga. en sterk og god historie, og håper jeg vil ta meg tid til å lese den på engelsk en dag!
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketVi sluttet aldri å gråte. Vi gjorde det bare lavere. Vi skjulte. Jeg lærte å gråte slik at nesten ingen tårer lekket ut fra øynene, slik at jeg svelget det varme, salte vannet deres og kjente dem renne nedover i halsen. Dette var det eneste vi kunne gjøre.
Mannys ansikt var glatt. Bare kroppen snakka; musklene plapra som kyllinger.
Jeg gløttet opp på ansiktet hans, som glinset av svette.
Leppene mine var åpne.
En annen meg ville ha slikket den av, og det ville ha smakt salt. Men denne jenta ville ikke bøye seg fram, ville ikke smile mens hun slikket ham på halsen. Denne jenta ventet fordi hun ikke var som kvinnene i mytologiboka, kvinnene som fikk meg til å bla videre: de bedragerske nymfene, de ubarmhjertige gudinnene, mødrene som rev verden opp med roten. Io, som fikk hjertet til en gud til å gløde av kjærlighet; Artemis, som forvandlet en mann til en hjort og fikk hundene sine til å rive brusken av knoklene hans; Demeter, som fikk tida til å stå stille da datteren ble røvet.
53 bokelskere følger dette verket.
Se alle bokelskere som følger dette verket