Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Forfatteren er religionsforsker, forfatter og samfunnsdebattant. I denne boka forteller forfatteren om sin barndom i Kongo og hennes møte med Norge i voksen alder. Hun skriver om snillisme, rasisme mot hvite, middelmådighet, mangelen på respekt for den tradisjonelle norske kulturen og troen på Gud.
Omtale fra forlaget
Dette er den dramatiske biografien om Herlands krigsherjede barndom i Kongo og hennes møte med janteloven og det naive Norge i voksen alder.
Hanne Nabintu Herland er religionsforsker og forfatter. På et bakteppe av biografiske fortellinger fra Herlands dramatiske og usedvanlige oppvekst i Afrika, forteller hun om sitt første møte med Norge i voksen alder. Møtet med Norge medførte et betydelig kultursjokk. Overrasket over janteloven og gruppepressets harde grep, møtte hun et folk som hun følte var alt annet enn fritt. Herland skriver om snillisme, rasisme mot hvite, middelmådighet, mangelen på respekt for den tradisjonelle norske kulturen og troen på Gud. Hennes forrige bok, "Alarm" kom ut i 2010 og solgte i fem opplag på under et år.
Hanne Nabintu Herland er en populær og profilert religionshistoriker, forfatter og samfunnsdebattant som er kjent fra TV, radio og avisspaltene. Hun er født og oppvokst i Kongo, Kenya og flyttet til Norge som 19 åring. Herland er en av de få som er en uredd og fri intellektuell som ofte kommer med uventede og sylskarpe synspunkter som bryter med det politisk korrekte. Hun kjennetegnes av ønsket om en høynet respekt for forskjellighet, ulike meninger og større individuell frihet. Boken er utgitt med støtte fra Stiftelsen Fritt Ord.
Forlag Orfeus
Utgivelsesår 2012
Format Innbundet
ISBN13 9788293140078
EAN 9788293140078
Genre Personlige beretninger
Språk Bokmål
Sider 294
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Det var smart av forfatteren å "myke opp" innholdet ved å la hvert annet kapittel være fortelling fra eget liv i Afrika og besøk i Norge. Hun sitter inne med mye kunnskap og sterke meninger som ellers ville blitt for voldsomt for meg, selv om jeg er enig i mangt.
Mye urett er begått mens vestlige medier sviktet sitt kall om kritisk objektiv journalistikk og ensidig hyllet den ene part. Den kjente filosofiprofessoren Arne Næss sa engang at den moderne verdens teknologiske nyvinninger ikke har endret noen ting. Folk er fortsatt stort sett uten evne til å sette seg inn i annet enn sitt eget narrative univers og knapt nok det, til tross for mobiltelefoner, PC og andre teknologiske informasjonskanaler. De fleste leser simpelthen ikke aviser fra andre land enn sitt eget, og da handler det stort sett om innenriksstoff.
Alle verdier er ikke like gode. Noen produserer stabile stater som beskytter borgere, andre har verdisystemer som leder til mangel på stabilitet. Det er ingen hemmelighet at de ti mest flyktningeproduserende statene i verden tilhører den islamske kultursfære. I dag valfarter millioner fra denne typen dysfunksjonelle stater med store fattige underklasser for å etablere seg i Vesten.
Nye generasjoner indoktrineres fortsatt i land som Norge, ironisk nok etter omtrent de samme propagandametodene som tyskerne brukte i forkant av og under krigen, til å gjenreise det man tydeligvis ennå ikke har fått nok av: hatet mot jødene, - bare denne gangen skjer det kyndig politisk korrekt med taler fra utenriksministre og offentlige personer.
Man leter frem alt man kan finne negativt om den jødiske stat, fremmer sin anti-israelisme som er vår tids skalkeskjul for antisemittisme, og skjuler for enhver pris hvilket hat som fyller enkelte arabiske grupperinger i regionen rundt Israel.
En glitrende sivilisasjon kan forsvinne. Den kan avvikles, forfalle og råtne på rot. Historien er full av eksempler på kulturer hvis fremvekst først preges av arbeidsvilje, disiplin, et sterkt forsvar og felles verdier. Deretter følger en storhetstid med vekst og velstand. Men før den samme kulturen mister sin storhet og glir inn i fortiden med tapt glans, går samfunnet først igjennom en fase der man forveksler de gamles idealer med gammelmodighet.
Den internasjonalt konservative måten å forholde seg til forskjellige kulturer på, vektlegger at innflytteren, den som flytter inn i en kultur, plikter å respektere kulturen i landet han befinner seg i. En viss ydmykhet, respekt for lokalkjennskap til hvordan ting gjøres akkurat der, er viktig. Den som lykkes med det, vil ha fremgang i det nye landet.