Boka byrjar dagen etter 16årsdagen til Una. Ho har alltid fått eit postkort av den ukjende faren sin på bursdagen, men i år har det ikkje kome noko kort. Una har ikkje hatt behov for å vita noko om faren før, men no blir det viktig for ho.
Den to år eldre Leo skal laga ein dokumentar, og vil hjelpa Una å finna ut kven faren er. Una er forelska i Leo, men Leo verker berre som han er interessert i filmen sin, og snakkar berre om korleis dei skal finna faren hennar. Han har nesten blitt meir opptatt av det enn ho sjølv.
Una vil bli skodespelar som mora, og jobbar med ein monolog ho skal framføra på opptaksprøve til vidaregåande skule.
Denne boka er kort og lett å lesa, men den tek opp mange tema og har eit godt språk. Det er lett å leva seg inn i stemninga i boka. Dei lange late sommardagane i Stavanger når du er 16år og har uendeleg mange val framfor deg.

Tenåringer med en fraværende forelder, ofte en far, er temmelig vanlige i ungdomsbøker. Det som gjør femten år gamle Una er at faren hennes, en mann hun aldri har kjent, har (tilsynelatende) sendt henne et postkort på bursdagen hennes. I femten år. Men så fyller hun seksten, går til postkassa og finner ikke noe postkort der.

For første gang i livet sitt, vil hun forsøke å finne ham. Hun får hjelp av Leo, en kjekk, 19 år gammel gutt med planer om å bli filmskaper, mer presist en dokumentarist. I tillegg til å ønske å lage en film om Unas forsøk på å finne faren sin, har Leo en hemmelig motivasjon, en jeg egentlig ikke hadde sansen for.

"Pappa er et postkort" overvelder ikke en med overraskende vendinger. Boka får heller ikke følelsene til å dirre. En kan heller ikke påstå at den har et budskap som gjør inntrykk på en. Men boka har flere ting en kan beundre; en historie med driv, et ledig språk og karakterer som er troverdige og som en kan heie på.

En grei ungdomsroman altså. Ikke mer.

Anbefales med forbehold.

Tittel: Pappa er et postkort
Utgitt: 2014
Forlag: Schibsted forlag AS
Sider: 173

Terningkast: 4

Hvert eneste år har 16 år gamle Una fått et postkort på bursdagen sin. Et postkort fra pappa. Men dette året er postkassen tom.

For første gang i sitt liv begynner Una virkelig å lure på hvem han er og hvorfor han sluttet å skrive. Selvfølgelig har hun tenkt på det før, men postkortene har alltid kommet, og livet har egentlig vært helt greit uten pappa.
Les hele omtalen her

Her vil jeg legge alle bøkene jeg leser i 2015

Bøker jeg har lest i 2015.