Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Etter mønster av ridderromanen følger vi helten fra en dramatisk fødsel, gjennom barndom og oppvekst, frem til den modne ridder slår ut i full blomst i krigens heroisme med overdreven styrke og korpus og ikke minst enorm appetitt og tørste. Alt fortalt av klanens kronikør med tidens selvfølgelige og sannferdig omgang med vanvittige tildragelser og underlige fakta. Bøkene om Gargantua er blitt stående som det første store litterære verket i den moderne europeiske litteraturhistorien. Bøkene i syklusen er: Pantagruel, Gargantua, Tredje bok, Fjerde bok og den uferdige Femte bok, som kom ut etter Rabelais' død.
Omtale fra forlaget
Etter mønster av ridderromanen følger vi helten fra en dramatisk fødsel, gjennom barndom og oppvekst, frem til den modne ridder slår ut i full blomst i krigens heroisme med overdreven styrke og korpus og ikke minst enorm appetitt og tørste. Alt fortalt av klanens kronikør med tidens selvfølgelige og sannferdig omgang med vanvittige tildragelser og underlige fakta. Bøkene om Gargantua er blitt stående som det første store litterære verket i den moderne europeiske litteraturhistorien. Bøkene i syklusen er: Pantagruel, Gargantua, Tredje bok, Fjerde bok og den uferdige Femte bok, som kom ut etter Rabelais' død.
Forlag De norske bokklubbene
Utgivelsesår 2007
Format Innbundet
ISBN13 9788252567106
EAN 9788252567106
Serie Verdensbiblioteket (36)
Genre Historisk litteratur
Omtalt tid Middelalderen
Omtalt sted Frankrike
Språk Bokmål
Utgave 1
Tildelt litteraturpris Bastianprisen. Voksen 2000
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Tja, kvar skal ein starte? Samanlikne med malarkunst, kanskje? Har de sett bileta av Hieronymus Bosch, som levde om lag på same tid som Rabelais? Det mest kjende er Lystenes hage. Eit anna er Dommedag (motivet til omslaget til Kjartan Fløgstad sin Kniven på strupen er for øvrig henta herifrå). Til den som måtte sveve i den villfarelsen at kunsten var meir anstendig og aktverdig på denne tida: Sjå nøye på detaljane i desse bileta. Har du framleis ikkje endra meining, les Rabelais.
Desse to bøkene kom ut i høvesvis ca. 1532 og 1534. Den første, Pantagruel, handlar om ei kjempe som har dette namnet, alle storverka han gjer, og det er ikkje småtteri. Her er det overdrivingar hinsides all fornuft, mykje av boka har karakter av ei samling med skjemtesoger. Der er også rikelege porsjonar underbukse-humor. Gargantua handlar om faren til Pantagruel, han var ikkje mykje mindre til kar enn det sonen var. Denne boka har ei litt meir samanhengande historie, men er like burlesk og sprudlande som den første.
For den som er opptatt av realistiske skildringar, eller for den som måtte vere overmåte prippen, så vil truleg desse bøkene vere ein skivebom. Men eg vil tru den jevne lesar vil kunne ha glede av denne boka, sjølv så likte eg den ganske godt. Utgåve mi, frå Bokklubben sin Verdensbiblioteket-serie, er også rikeleg utstyrt med notar, som ordforklaringar eller som kommentarar til stadar, personar og hendingar som er omtala. Det var nyttig og interessant.
Da sa en av kvinnene med profetisk patos, «Han er født med full hårvekst. Han kommer til å utrette store ting, og hvis han lever lenge, kommer han til å bli gammel.»
Andre este ut i størrelsen på det lemmet som kalles naturens plogmann, slik at den ble helt utrolig lang, stor, svær, kraftig, sterk og staut i antikk stil, så til de grader at de kunne bruke den som belte idet de surret den fem-seks ganger rundt kroppen. Og hvis man så dem når de var på sitt beste og hadde vinden i ryggen, så skulle man ha trodd at de hadde sin lanse i angrepsposisjon for å stikke ned turnerningsdukken. Men denne slekten er utdødd etter hva kvinnene sier, for de klager hele tiden over at: De finnes ikke lenger disse svære, osv.
Pour ce que rire est le propre de l'homme.
Men hva skal jeg si om de stakkars syfilitikere og giktbrudne? Hvor ofte har vi ikke sett dem når de har vært godt innsmurt med salve og olje, med ansiktet fettglinsende som dørhåndtaket til et spiskammer, med tennene klaprende som tangentene i klaviaturet på et orgel eller et spinett når man spiller på det, og med svelget skummende over som på en villsvinråne som hundene har drevet inn i garnene! Og hva gjorde de så? Deres eneste trøst var å lytte til høytlesning av noen sider fra nevne bok.
Min venn! Kjære deg som vil lese mitt verk,
Befri deg nå ført fra fordømmende tanker.
Bli ikke forarget og opprørt, for merk
At innholdet gir hverken pest eller sjanker,
Om enn her kan finnes en rekke skavanker.
Men lær deg å le, det er alt jeg begjærer,
For når jeg nå ser all den sorg som fortærer
All verden omkring meg, da snur jeg meg vekk
Og skriver om latter og ikke misèrer,
For skratten er menneskets særegne trekk.
Bloom skriver om "The Aristocratic Age" (år 1321-1832):
- - - It is a span of five hundred years from Dante's Divine Comedy through Goethe's Faust, Part Two [1321-1832], an era that gives us a huge body of reading in five major literatures: Italian, Spanish, English, French, and German. In this and in the remaining lists, I sometimes do not mention individual works by a canonical master, and in other instances I attempt to call attention to authors and books that I consider canonical but rather neglected. From this list onward, many good writers who are not quite central are omitted.
Jeg er imponert over dette initiativet fra De norske Bokklubbene. Verdenslitteraturens skattkiste må stadig vernes. Ikke bare yngre mennesker, men også de eldre, trenger en påminnelse om hvor vidunderlig, variert, rik og omfattende litteraturen er.
Doris Lessing
Bare å starte i den ene enden, skal bli de 100 beste
Dette er bøker fra Verdensbiblioteket
Velg blant 2,6 millioner titler
Her er listen over tidenes 100 beste bøker ifølge avstemningen.