Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Julius Paltiel ble arrestert og internert i Falstad fangeleir i 1942. Kort tid etter ble han sendt til Auschwitz. Han var en av de få norske jødene som kom tilbake fra Tyskland. Denne boken er hans personlige beretning om hva som kan skje når respekt og menneskeverd ikke lenger har betydning og overgrep settes i system. Historien hans handler også om medmenneskelighet og vilje til å overleve. Har litteraturliste.
Omtale fra forlaget
I oktober 1942 ble den 18 år gamle jødiske gutten Julius Paltiel i Trondheim arrestert og internert på Falstad fangeleir i Nord-Trøndelag. Dette var en av nazistenes mest brutale leirer i Norge. Noen måneder senere ble han sendt til Auschwitz.
På tross av alt er historien om Holocaust, nazistenes masseindustrielle utryddelse av seks millioner europeiske jøder under den andre verdenskrig, fortalt med en norsk stemme. Totalt ble 767 norske jøder deportert til dødsleirene, bare 26 kom hjem igjen.
Julius Paltiel var en av dem.
Holocaust er et historisk faktum, som ingen kan tillate seg å glemme. Julius Paltiel gir oss sitt personlige vitnesbyrd, slik at nye generasjoner får vite hvilken grusomhet mennesker kan slippe løs når hatet blir politikk og får råde uinnskrenket. Derfor avslutter han også etterordet i denne boken slik: .La det aldri skje igjen for noe folk..
Forfatteren Vera Komissar vokste opp i en jødisk familie i København, og måtte i 1943 flykte til Sverige sammen med familien for å unngå arrestasjon. Siden 1955 har hun bodd i Trondheim.
Det er en dramatisk og rystende bok Vera Komissar her har skrevet. Hun tar oss med på en reise i helvete, men viser oss også hvordan enkeltmennesker greide å holde ut og samtidig bevare livslysten og sin egen humanitet.
Forlag Communicatio forlag
Utgivelsesår 2004
Format Heftet
ISBN13 9788292400104
EAN 9788292400104
Serie C-pocket
Omtalt person Julius Paltiel
Språk Bokmål
Sider 144
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Vi overlevende vil fortelle dem som prøver å omskrive historien og benekte at Holocaust har skjedd at våre øyne har sett og våre ører har hørt. Vår luktesans var full av gasskamrene og krematoriene. Dag etter dag. Uke etter uke. År etter år. Mine hender har båret flere lik enn jeg ønsker å huske. Både venner og familie. Ikke fortell oss at det ikke har hendt. Vi var der. Ved å nekte oss denne delen av våre liv, fornekter dere hele vår eksistens. Vi er levende vitner, og vi vil fortsette å snakke ut inntil den siste overlevende ikke er mer.
Aldri mer Auschwitz, Buchenwald, Treblinka, Malthausen, Sobibor, Sachsenhausen, Ravensbruck, Theresienstadt, Dachau, Bergen-Belsen, Natzweiler, Neuengamme, Babij Jar.
ALDRI MER!
Skjønnlitteratur og sakprosa.