Omtale fra forlaget
NORSKE TENKEMÅTER er en samling tekster om norske verdensbilder og selvbilder på 2000-tallet. I disse årene har landets politiske lederskap fremhevet dialogens betydning, samtidig som Norge har debutert som bombenasjon i Afrika. Lederskapet har fastholdt sin målsetning om å være verdensmester i å drive hjelp til selvhjelp, samtidig som det har sendt norske soldater i krig for regimeendring. Det har erklært at Norge er blant de beste i verden både til å skape fred og til å bombe. I innvandringens kjølvann har det samme lederskapet akseptert holdninger til kvinners rettigheter og til likestilling som utviklingshjelpen skulle bekjempe i andre land. Og mens Norge ganske plutselig har fått en stor muslimsk minoritet, har Den islamske stat gått til krig mot Vesten, samtidig som troen på de universelle menneskerettighetene er Norges sekulære statsreligion. Denne boken er et bidrag til studiet av norsk mentalitetshistorie i vår samtid. Terje Tvedt dokumenterer hvordan fortolkninger av verdensutviklingen er blitt preget av ideer og oppfatninger som mer og mer tydelig fremstår som produkter av en annen tid og av andre internasjonale relasjoner. NORSKE TENKEMÅTER skildrer en offentlighet og et politisk lederskap som dermed mangler en klar plan for å håndtere islamisme og terrorisme, administrere masseimmigrasjon, forsvare demokratiet og bevare velferdsstaten.
Forlag Aschehoug
Utgivelsesår 2016
Format Innbundet
ISBN13 9788203295973
EAN 9788203295973
Omtalt tid 2000-2009 2010-2019
Språk Bokmål
Sider 283
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketDe som insisterer på at islam-kritikk er rasisme, må ende opp med helt umulige konklusjoner som at Kemal Atatürk, den moderne tyrkiske nasjonalismens far, var rasistisk mot tyrkerne, og at Gamal Abdel Nasser, den moderne arabiske nasjonalismens grunnlegger, var rasistisk mot araberne fordi de førte en knallhard kamp mot islamismens innflytelse i sine samfunn.
I Norge er forestillingen om at menneskerettighetsideen er universelt akseptert, blitt sanksjonert også fra politisk hold. I den stortingsmeldingen som la grunnlaget for menneskerettighetenes inkorporering i det norske lovverket, slo Bondevik 1-regjeringen fast at menneskerettighetene er universelle, og at alle religioner har utviklet dem.
Meldingens forsøk på å hevde at ideen om menneskerettigheter ligger skjult i alle de store verdensreligionene, burde ført til protester fra religionsforskere og andre. I stedet ble tesen akseptert uten debatt. Norges problem er følgende: Den offentlige troen på at de eneste mulige og virkelige verdier en rasjonelt kan ha, er verdier som ligner på dem som er utviklet innenfor den nordiske velferdsstatens rammer.
Dette synet kan gi dystre perspektiver for integrasjonen av muslimske innvandrere i det norske samfunn. Men ikke nødvendigvis, fordi man må skille mellom islam og islamisme. Men det er grunn til å være pessimistisk for samfunnets utvikling hvis ikke intellektuelle og andre erkjenner at folk faktisk mener det de sier og gjør, også når de går inn for flerkoneri og steining eller avviser demokratiet og folkesuvereniteten som idé.
Mange norske akademikere og intellektuelle baserer seg på at man gjennom dialog vil nå en slags enhet der alle etter hvert forenes om de samme grunnleggende demokratiske verdier. Feilen er ikke at de tror at egne verdier er rette, men at de tror at andre så lett vil bli enige om at de er rette. Denne troen hviler blant annet på forestillingen om at islam vil kvitte seg med middelalderske trekk, omtrent slik kristendommen gjorde.
Deres hovedmål legger de ikke skjul på: Å etablere en islamsk stat, senere et kalifat for alle muslimer, inkludert i Europa, hvor sharia skal være loven. De har en total visjon for samfunnet, som samtidig er en total negasjon av det vestlige demokratiet.
Filmen viser tydelig at Det muslimske brorskap og de som er enige med dem, forkaster ideen om at menneskerettighetene er universelle. Guds lov er overordnet menneskerettighetene, og bare de ideene som er forenlig med sharia, og begrunnet i henhold til den, kan aksepteres. Menneskerettighetene som system oppfattes selvsagt som et produkt av vestens kulturelle historie, og derfor som en trussel, ja, som djevelens verk.