Norsk litteraturhistorie
fritt etter hukommelsen
av Knut Nærum (forfatter).
Cappelen Damm 2009 Heftet
Kjøp boken hos
Omtale fra forlaget
Dette er en bok for deg som kan litt. Altfor mange litteraturhistorier forutsetter at leseren kan norsk litteratur på rams. Denne litteraturhistorien er for deg som mener å ha vært borti Ibsen på videregående. Du som lot deg verve inn i Bokklubben Nye Bøker av søsteren din for at hun skulle få det blå koppesettet som vervepremie. Du som gjerne skulle ha lest mer, men ikke helt vet hvordan du skal begynne. Vi har forsøkt å unngå å snakke ned til leseren, selv om vi kan mye mer enn deg. Med utgangspunkt i det halvt erindrede er det vårt mål å gi et helhetlig bilde av norsk litteratur, fra runene til Abo Rasul, fra Håvamål til Håvard Melnæs. Likevel er dette et ettbindsverk, og vi har vært nødt til å begrense stoffet. Man kunne ha skrevet bøker om alt som ikke fikk plass. Men de hadde blitt ganske kjedelige. Hvis du bare har tenkt å lese én ettbinds norsk litteraturhistorie i år, så klin til.
Bokdetaljer
Forlag Cappelen Damm
Utgivelsesår 2009
Format Heftet
ISBN13 9788202288532
EAN 9788202288532
Genre Humor
Språk Bokmål
Sider 243
Utgave 2
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
18 59 53 22 4 1Bokomtaler
En underholdende og lettfattelig gjennomgang av norsk litteraturhistorie. Her går vi raskt gjennom hulemalerier, helleristninger, runer og skriftruller og boktrykkerkunsten og videre gjennom alskens fortellerkunster som folkeviser, folkeeventyr, sagn, teater, dikt, noveller og romaner. De viktigste forfatterne blir snakket om, som Petter Dass, Ludvig Holberg, de fire store (Henrik Ibsen, Bjørnstjerne Bjørnson, Jonas Lie og Alexander Kielland), Amalie Skram, Camilla Collett, Knut Hamsun, Johan Sebastian Welhaven, Ivar Aasen, Jon Fosse, Dag Solstad, André Bjerke osv..
Jeg lyttet til lydboken, og den var innlest av forfatteren selv. Det likte jeg. Knut Nærum har meget god diksjon og humoristisk brodd i tonefallet sitt. Det er en fordel når han får meg til å le (og det gjorde jeg ofte), men det er en ulempe når jeg vil ta til meg seriøs kunnskap. Det var jo av og til litt vanskelig å skille mellom vitser og fakta, for tonefallet hans avslører egentlig ikke forskjellen der det trengs, så her man må man være på vakt. Dessuten tror jeg noen av vitsene blir mer morsomme når man faktisk har bedre kjennskap til både den historiske konteksten så vel som den biografiske eller verkspesifikke. Hvis boken er rettet mot nybegynnere, kunne han ha spart seg for disse. Hvis boken er rettet mot de som kan mye fra før av, da er det nok kjempebra, men hvorfor vil man da lese denne boken?
Siden Nærum bare går fort og gæli gjennom alle forfattere og deres verk, blir det strengt talt ikke en ordentlig gjennomgang, men mer en humoristisk oppramsing av det viktigste som er verdt å merke seg i norsk litteraturhistorie. Hvis man aldri har studert norsk litteratur før, kan dette være et flott sted å starte, altså. Da kan man bare undersøke grundigere de forfatterne man blir mest nysgjerrige på i etterkant. Det er synd at man faktisk må det, men flott at man blir introdusert for dem.
Tenkte egentlig å gi Nærum terningkast tre for dette her, men han får en ekstra prikk på terningen siden han var så flink til å lese.
Ja da, jeg har sterke meninger og står på mitt. Sånn er det med den saken.
![[ Slettet bruker ]](/static/grafikk/fjes.gif){kind=small}
Humoristisk. Det er nok greit å kunne litt fra før, ellers kan man ta alt for god fisk. Siste del om nåtidig litteratur var nyttig.
Humoristisk. Det er nok greit å kunne litt fra før, ellers kan man ta alt for god fisk. Siste del om nåtidig litteratur var nyttig.
Skriv en omtale Se alle omtaler av verket
Henrik Berg Larsen
HeidiSitater fra dette verket
Ann Helen Haugen siterer Norsk litteraturhistorie av Knut Nærum (side 9)
00:48, 20. november 2009 5 har det som favoritt.
De første menneskene kom til Norge omtrent 12 000 år før Kristus. Denne påstanden blir tatt for god fisk av de fleste historikere. Likevel må det dreie seg om en misforståelse. Kristus kom aldri til Norge.
Ann Helen Haugen siterer Norsk litteraturhistorie av Knut Nærum (side 17)
00:51, 20. november 2009 5 har det som favoritt.
Vi nordboere har supplert romernes alfabet med Ø og Å. Allerede de gamle romerne hadde bokstaven Æ, ellers hadde de måttet kalle Julius Cæsar noe annet. For oss er både Æ, Ø og Å helt nødvendige bokstaver. Særlig viktige er de for mennesker som liker å tenke seg om før de svarer.
Ann Helen Haugen siterer Norsk litteraturhistorie av Knut Nærum (side 19)
00:52, 20. november 2009 3 har det som favoritt.
Jesus blir født, men ingen på våre breddegrader gjør noe vesen av det.
Ann Helen Haugen siterer Norsk litteraturhistorie av Knut Nærum (side 48)
00:55, 20. november 2009 1 har det som favoritt.
Takket være Svartedauden hastet det med å få folketallet tilbake til gamle høyder. Uten barn, ingen ungdom, og uten ungdom, ingen troverdig avskrekkende forsvarshær. Men nordmennene var sendrektige. Det varte og rakk med de store barnekullene. Vi vet ikke hvorfor, men en mulighet er at våre forfedre ikke var flinke nok til å prioritere vaginalt samleie.
Ann Helen Haugen siterer Norsk litteraturhistorie av Knut Nærum (side 140)
01:01, 20. november 2009 2 har det som favoritt.
GUD! OPPRIKTIG TALT!
O Gud, hvor hen det nu er at Du bor,
det sies at Du skapte alt på jord,
alle ting er slik Du bød dem bli,
at intet, Herre, går Deg hus forbi;
Den minste spurv, den stryker ikke med,
foruten at Du har en plan med det.
Nå lurer vi på hva den planen er.
Du kunne frelst oss alle og enhver.
Vi kunne hatt en Himmel her på jord,
og så en til i Him'len der Du bor.
Det er jo ikke slik fatt, akkurat,
at Du serverer lykken på et fat.
Først lever vi. Så dør vi, altfor fort.
Jeg syns det er avsindig dårlig gjort.
Vi dør i krig, dysenteri og flom.
Det bryr visst ikke Du Deg noe om.
Du er jo liksom Gud, da, ikke sant.
Da får du ta Deg sammen litt iblant.
Hvis jeg skal tro på Deg, Gud, bør du se
å skjerpe deg adskillig. Kan du det?
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
Lister som inneholder dette verket
Bøker som har gitt meg uforutsigbare, høylydte latterutbrudd, enten humoren var intendert eller ikke. Tegneserier er ikke med her, for de ler jeg så ofte av. Med ett unntak: Jan Stenmark, fordi han er så utypisk. Ellers er det stort sett skjønnlitteratur, med et par unntak: Kon-Tiki (Heyerdahl viser seg å være veldig vittig, spesielt når han underdriver), og Knakk (hva er det for slags sjanger egentlig?). OBS: Tilfeldig rekkefølge. Knakk er nok aller morsomst.
**
Uthevet tekst
**
Andre utgaver
-
1.
-
2.
-
3.
-
4.
-
5.
