Er ferdig med en av de beste bøkene av en norsk forfatter jeg har lest. Har utsatt å avslutte den, for jeg vet det blir lenge til neste leseopplevelse i samme klasse.
Jeg spår denne forfatteren en stor litterær fremtid:
Therese Aasvik. Boka heter "Noe skal skje" (Vigmostad Bjørke 2017).
Dette er hennes andre utgivelse, etter debuten i fjor med "Fie faller". Den gjorde også sterkt inntrykk, traff meg rett i hjerte og mage.
"Noe skal skje" er på samme nivå som "Fugletribunalet" (Agnes Ravatn 2013), men jeg tør påstå; enda bedre. Aasvik har skrevet en usedvanlig språklig vakker bok, om oppvekst, vennskap, begjær, svik, kjærlighet, og ikke minst ensomhet. Karakterer og miljø er gjenkjennbart, og så godt beskrevet at det er som man er tilstede - følelser og stemninger kjennes under huden. Det er nært, varmt, vondt og sårt.
Og ikke minst er det en spennende roman - her er hemmeligheter, fortrengte minner, og noe udefinerbart mellom linjene, som trekker leseren fra side til side. Samtidig er språket så nydelig at du vil dvele ved enkelte setninger og avsnitt, og gjerne stoppe opp for å notere vakre vendinger.
Avslutningen er forløsende, og overraskende. Og jeg fikk en umiddelbar trang til å begynne fra starten igjen.
Skal jeg kritisere noe som helst, er det at boka gjerne kunne vært mye mye lengre. Men så er det det da, at det kanskje er nettopp det at forfatteren lar så mye forbli ubeskrevet og uforklart, som gjør den magisk...

Denne boka anbefaler jeg på det sterkeste, til alle som er glad i god litteratur, i norske forfattere, og bøker med et språk og en historie som evner å gi deg gåsehud.

I hele boka ligger det en trykkende følelse. Jeg kan sammenligne den med det jeg følte da jeg leste Ravatns "Fugletribunalet". Jeg vil vite hva som skjedde den sommeren Kai, Stian og Fred var fjorten. Samtidig skjønner jeg at jeg egentlig ikke vil vite det.

En nydelig, fortryllende og, - for meg - helt uventa bok. Jeg ble sugd inn i både historien og følelsene som ligger i teksten. Nydelig språk. Det ligger en nerve gjennom hele boken. Lenge siden jeg har følt på en slik leseopplevelse. Hvordan kan denne ha gått så pass under radaren? Gleder meg til mer av Therese Aasvik.

Noe skal skje, Therese Aasvik

Jeg er helt satt ut! For ei bok! For ei formuleringsevne, og for en komposisjon.
Når jeg har lest ferdig ei bok, gir jeg meg selv 10-15 minutter til å skrive ned hva jeg mener om den, mens jeg fortsatt er i stemninga den ga meg, og før den slipper taket i kroppen. Finne essensen, nerven, før jeg ofte ufrivillig begynner å sammenlikne den med andre bøker, filmer osv.
Med denne blir det vanskelig. Den har alt. Mest av alt har den formuleringer, som gjør at du finner bilder i hodet, så klare at du lurer på hvorfor ingen har tegna de før.
Den har så mange gode setninger, at du vil antagelig lese store deler av boka, stykkvis og delt, flere ganger. Den har en nerve og en spenning som bare øker og øker.
Stemma i boka er Fred. En introvert fyr. En som sitter ensomt og oversetter en bruksanvisning på en elektrisk seng og en ditto rullestol. Når han tar seg fri, drar han på fisketur. Fisker gjør han også, men han er klar for at det skal skje noe mer i livet hans, men det virker som han må ha en bruksanvisning for selve livet, for han holder litt igjen, får ikke fart, tør ikke helt - men så skjer det saker og ting; og da; som i mange bøker; får vi presentert tilbakeblikk i Fred sitt liv, vekselsvis med det livet Fred fører nå; og som dere forstår henger alt sammen sammen - og livet går videre.
Vel, nå har mitt liv gått 14 minutt videre mens jeg skreiv dette, så nå holder det.
Les boka. Beste boka jeg har lest på utrolig lenge. Jeg er himmelfallen.

Med denne boken overgår Therese Aasvik sin debutroman, som allerede var imponerende.
Språket hennes er etter min mening sterkere enn mange av våre mest kjente forfattere, det er dessuten utrolig hvor godt hun klarer å skildre verden fra en manns perspektiv.
Historien er gripende, og spesielt i siste halvdel av boken er det vanskelig å legge den fra seg.

Bøker eg har notert meg at eg berre må lese ... så snart eg er ferdig med alt det andre eg berre må lese! For mange gode bøker, altfor lite fritid ...!

Bøker lest