Moralens genealogi
et stridsskrift
av Friedrich Nietzsche (forfatter) og Øystein Skar (oversetter).
Spartacus 2022 Heftet
Kjøp boken hos
Omtale fra forlaget
'Moralens genealogi' er boken hvor Nietzsche innfører det berømte skillet mellom herremoral og slavemoral.
Slavemoralen fremtrer som misunnelse overfor den som er kreativ og livsdyktig. Nietzsche dyrker den sterke som lever sitt liv uavhengig av den gjengse moral, uten samvittighetsnag. Den dårlige samvittigheten er en sykdom, sier han.
Hovedspørsmålet i 'Moralens genealogi' er hvorfor vi danner oss en moral overhodet, og hvordan dette setter stopper for oss når vi skal leve livet vårt. Boken er delt inn i tre avhandlinger hvor Nietzsche søker etter moralens opprinnelse: Hvem har skapt «godt» og «ondt»? Gud?
Nei, sier Nietzsche. Metafysikken hjelper oss ikke når vi skal forsøke å besvare livets store spørsmål. Moral er noe rent historisk og basert på menneskelig erfaring. Genealogien viser oss at vi aldri kan komme fram til en sann, egentlig moral fri for de begrensningene tid og sted legger på den.
'Moralens genealogi' utkom for første gang i 1887 og er regnet som et hovedverk i vestlig moralfilosofi.
Oversatt av Øystein Skar og med etterord av Ingeborg Owesen.
Bokdetaljer
Forlag Spartacus
Utgivelsesår 2022
Format Heftet
ISBN13 9788243014916
EAN 9788243014916
Språk Bokmål
Sider 184
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
1 6 3 0 1 0Diskusjoner om boka
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketSitater fra dette verket
![[ Slettet bruker ]](/static/grafikk/fjes.gif){kind=small}
[ Slettet bruker ] siterer Moralens genealogi av Friedrich Nietzsche (side 28)
19:10, 19. desember 2010 2 har det som favoritt.
At lammene har mot de store rovfugler, virker ikke fremmed. Det gir bare ikke noen grunn til å se det som en innvending mot disse fuglene at de henter seg små lam. Lammene sier seg imellom: "Disse rovuglene er onde, og den som er så lite rovfugl som mulig, og snarere deres motstykke, et lam - skulle den ikke være god?" Det er intet å utsette på det ideal som dermed blir fremlagt. Det måtte da være at rovfuglene vill se en smule spottende på alt dette, og kanskje si til seg selv: "vVi har slett intet imot dem, disse gode lam! Vi elsker dem endog. Intet faller bedre i vår smak enn et yndig lam." - Å forlage av styrken at den ikke skal ytre seg som styrke, at den ikke skal være en vilje til å overvelde, til å slå ned, til å bli herre, eller ikke en tørst etter fiender, er nettopp like meningsløst som å forlange av svakheten at den skal ytre seg som overmakt.
BinnaBelest siterer Moralens genealogi av Friedrich Nietzsche (side 51)
09:20, 30. mai 2014* Ingen har det som favoritt.
Der hvor fellesskapet vokser i makt og selvfølelse, mildnes også strafferetten, mens enhver svekkelse og dypere fare på ny bringer hardere utslag opp i dagen.
BinnaBelest siterer Moralens genealogi av Friedrich Nietzsche (side 52)
09:32, 30. mai 2014* Ingen har det som favoritt.
Som alle gode ting på jorden ender rettferdigheten med å oppheve seg selv. Vi kjenner det vakre navnet som denne selvopphevelse smykker seg med. Det er nåden!
[ Slettet bruker ] siterer Moralens genealogi av Friedrich Nietzsche (side 69)
23:27, 19. desember 2010 1 har det som favoritt.
Der gies mer fornemme måter å oppdikte guder på enn denne skjendig og korsfestelse av mennesket selv, som har vært det européiske mesterstykke gjennom de siste to tusen år. Alt dette kan vi lykkeligvis lære av et eneste blikk på de greske guder, disse gjenspeilinger av fornemme og selvbevisste mennesker, hvor dyret i mennesket følte seg guddommeliggjort og ikke sønderrev seg selv, ikke raste mot seg selv! For det meste nyttet grekerne sine guder nettopp til å holde seg den "dårlige samvittighet" fra livet, for å kunne glede seg over sine frie sinn.
[ Slettet bruker ] siterer Moralens genealogi av Friedrich Nietzsche (side 83)
00:00, 20. desember 2010 1 har det som favoritt.
En gift filosof hører hjemme i komedien. Dette er mitt utsagn. Og dette unntaket Sokrates - den skadefro Sokrates - synes å ha giftes seg på ironi, éne og alene for å bevise nettopp denne påstanden.
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
Bokelskere som følger boka
63 bokelskere følger dette verket.
Se alle bokelskere som følger dette verketLister som inneholder dette verket
Vestens litterære kanon av Harold Bloom - Tredje del: "The Democratic Age", 3/4 (Tyskland, Russland og USA)
av Eirik Røkkum . 100 bøker. Kommentarer: 0
Novalis, Hoffmann, Heine, Nietzsche, Wagner, Pusjkin, Gogol, Turgenjev, Tolstoj, Dostojevskij, Tsjekhov, Emerson, Whitman, Dickinson, Hawthorne, Melville, Poe; huff, jeg blir nesten andpusten, her er utvalget nesten for stort. Om "The Democratic Age" (år 1832-1900) skriver Bloom:
- - - I have located Vico's Democratic Age in the post-Goethean nineteenth century, when the literature of Italy and Spain ebbs, yielding eminence to England with its renaissance of the Renaissance in Romanticism, and to a lesser degree to France and Germany. This is also the era where the strength of both Russian and American literature begins.
Andre utgaver
-
1.
-
2.
