Moralens genealogi
et stridsskrift
av Friedrich Nietzsche (forfatter) og Øystein Skar (oversetter).
Spartacus 2010 Innbundet
Kjøp boken hos
Omtale fra forlaget
Hovedspørsmålet i "Moralens genealogi" er hvordan og hvorfor vi danner oss en bestemt moraloppfatning. Er Gud opprinnelsen til alt godt og ondt? Nei, Nietzsche avviser et slikt metafysisk syn på moral. Det interessante for ham er hvordan vi mennesker har fått den moraloppfatningen vi har og hvordan den har hindret eller hjulpet oss i å leve våre liv. I "Moralens genealogi" introduserer Nietzsche det berømte skillet mellom slavemoral og herremoral. Vår moraloppfatning er i all hovedsak farget av den sosiale klassen og den mennesketypen vi tilhører, sier han. Slavemoral er knyttet til oppfatningen om at alt kan deles inn i godt og ondt, og er de svakes misunnelse overfor de sterke, mens herremoralen er preget av høy selvfølelse, kreativitet og vilje til triumf. Når Nietzsche kommer fram til at det er umulig for oss å hevde noen moral overhodet, tar han et krasst oppgjør med den gjengse europeiske moraltenkningen. Første gang utgitt i 1887.
Bokdetaljer
Forlag Spartacus
Utgivelsesår 2010
Format Innbundet
ISBN13 9788243003910
EAN 9788243003910
Språk Bokmål
Sider 184
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
1 6 3 0 1 0Diskusjoner om boka
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketSitater fra dette verket
![[ Slettet bruker ]](/static/grafikk/fjes.gif){kind=small}
[ Slettet bruker ] siterer Moralens genealogi av Friedrich Nietzsche (side 28)
19:10, 19. desember 2010 2 har det som favoritt.
At lammene har mot de store rovfugler, virker ikke fremmed. Det gir bare ikke noen grunn til å se det som en innvending mot disse fuglene at de henter seg små lam. Lammene sier seg imellom: "Disse rovuglene er onde, og den som er så lite rovfugl som mulig, og snarere deres motstykke, et lam - skulle den ikke være god?" Det er intet å utsette på det ideal som dermed blir fremlagt. Det måtte da være at rovfuglene vill se en smule spottende på alt dette, og kanskje si til seg selv: "vVi har slett intet imot dem, disse gode lam! Vi elsker dem endog. Intet faller bedre i vår smak enn et yndig lam." - Å forlage av styrken at den ikke skal ytre seg som styrke, at den ikke skal være en vilje til å overvelde, til å slå ned, til å bli herre, eller ikke en tørst etter fiender, er nettopp like meningsløst som å forlange av svakheten at den skal ytre seg som overmakt.
BinnaBelest siterer Moralens genealogi av Friedrich Nietzsche (side 51)
09:20, 30. mai 2014* Ingen har det som favoritt.
Der hvor fellesskapet vokser i makt og selvfølelse, mildnes også strafferetten, mens enhver svekkelse og dypere fare på ny bringer hardere utslag opp i dagen.
BinnaBelest siterer Moralens genealogi av Friedrich Nietzsche (side 52)
09:32, 30. mai 2014* Ingen har det som favoritt.
Som alle gode ting på jorden ender rettferdigheten med å oppheve seg selv. Vi kjenner det vakre navnet som denne selvopphevelse smykker seg med. Det er nåden!
[ Slettet bruker ] siterer Moralens genealogi av Friedrich Nietzsche (side 69)
23:27, 19. desember 2010 1 har det som favoritt.
Der gies mer fornemme måter å oppdikte guder på enn denne skjendig og korsfestelse av mennesket selv, som har vært det européiske mesterstykke gjennom de siste to tusen år. Alt dette kan vi lykkeligvis lære av et eneste blikk på de greske guder, disse gjenspeilinger av fornemme og selvbevisste mennesker, hvor dyret i mennesket følte seg guddommeliggjort og ikke sønderrev seg selv, ikke raste mot seg selv! For det meste nyttet grekerne sine guder nettopp til å holde seg den "dårlige samvittighet" fra livet, for å kunne glede seg over sine frie sinn.
[ Slettet bruker ] siterer Moralens genealogi av Friedrich Nietzsche (side 83)
00:00, 20. desember 2010 1 har det som favoritt.
En gift filosof hører hjemme i komedien. Dette er mitt utsagn. Og dette unntaket Sokrates - den skadefro Sokrates - synes å ha giftes seg på ironi, éne og alene for å bevise nettopp denne påstanden.
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
Bokelskere som følger boka
63 bokelskere følger dette verket.
Se alle bokelskere som følger dette verketLister som inneholder dette verket
Vestens litterære kanon av Harold Bloom - Tredje del: "The Democratic Age", 3/4 (Tyskland, Russland og USA)
av Eirik Røkkum . 100 bøker. Kommentarer: 0
Novalis, Hoffmann, Heine, Nietzsche, Wagner, Pusjkin, Gogol, Turgenjev, Tolstoj, Dostojevskij, Tsjekhov, Emerson, Whitman, Dickinson, Hawthorne, Melville, Poe; huff, jeg blir nesten andpusten, her er utvalget nesten for stort. Om "The Democratic Age" (år 1832-1900) skriver Bloom:
- - - I have located Vico's Democratic Age in the post-Goethean nineteenth century, when the literature of Italy and Spain ebbs, yielding eminence to England with its renaissance of the Renaissance in Romanticism, and to a lesser degree to France and Germany. This is also the era where the strength of both Russian and American literature begins.
Andre utgaver
-
1.
-
2.
