Suveren og dypere Stingo-bok

Selv om jeg har lest massevis av bøker, spesielt krim, så er jeg ikke akkurat noen bokanmelder, men Roar Sørensens nye krimbok, Mørkets blod, synes jeg er så god at den fortjener en anmeldelse fra meg.

Jeg har lest de to første Stingo-bøkene, Magellans kors og Smertens aveny, men Mørkets blod synes jeg er enda bedre.

Nok en gang stikker Elvis-fanen og ekspolitimannen Stein Inge Olsen, alias Stingo, nesen sin i saker og ting han ikke har noe med. Denne gangen drar han rett inn i den mørkeste slummen Tondo i Manila for å redde sønnen, som har blitt kidnappet.

Boken er spennende hele veien, med mange merkelige karakterer. Miljøskildringene er glimrende, og det er mye snodig som vaker under overflaten, mange symboler og bibelhenvisninger, så her er det om å gjøre å ha tungen rett i munnen og følge godt med.

Heldigvis mangler det ikke på humor, som når Stingo ligger under brua i slummen, halvdød, og ser ned på blinkende lys, bål, ruiner, falleferdige hytter, rustne blikktak, skitne presenninger, skit og skrot, og i tankene takserer krypinnet slik:
Koselig loftsleilighet med idyllisk beliggenhet og panoramautsikt, prisantydning 10 kroner.

Språket er som vanlig Sørensens sitt varemerke. Det er langt mellom norske krimforfattere som skriver bedre.

Slutten på Mørkets blod vil få deg til å hoppe i stolen og se boka i et helt nytt lys, slik gode krimbøker skal gjøre.

Boka er et must å lese for dem som liker god krim.

Jeg har lest boken Mørkets blod av Roar Sørensen. Jeg har lest mye krim av ulike forfattere. Jeg er ikke opptatt av om de er kjente eller ukjente. Jeg er opptatt av bokens story, hvordan det fremstår og om det er troverdig (ikke sience fiction). Mørkets blod tilfredsstiller alle kravene til fulle. Det er en bok som balanserer godt mellom virkelighet og fiksjon. Veldig godt skrevet og binder leseren på en måte som er imponerende. Samtidig har boken i seg den harde virkelighet i et land med store kontraster. Dette er definitivt årets julegave tips!

Mørk, mørk, mørk men troverdig og veldig spennende

Grei bok, og godt skrevet, men den klarte aldri å få meg med i det tempoet den forsøkte å holde.

Roar Sørensen "Mørkets blod"

Mens president Dutertes krig mot narkotika raser på Filippinene, drar Stingo, den norske ekspolitimannen Stein Inge Olsen, til Manila for å finne en gutt som er blitt kidnappet. Gutten er Stingos sønn. Jakten på kidnapperne fører Stingo fra hovedstadens avenyer til slummens avgrunner. Både politiet og folk fra byens underverden prøver å stoppe ham - og drepe ham. De vil ikke at han skal finne sønnen. For sent forstår Stingo hvorfor.

Da er jeg kommet til tredje boka om Stingo. Nok en gang blir jeg begeistret over en bok ført i pennen av Roar Sørensen. Også denne gangen er handlingen lagt til Filipinene der både Stingo og forfatteren og bor. Her handler det om fattigdom, vold, rusmisbruk og elendige boforhold. I denne boka får vi så godt beskrevne miljøskildringer, at man nesten føler at man tilstede blant rusk, boss og løshunder. Dette er en velskrevet bok med et bra plott, den er brutal, dramatisk, dyster og svært velskrevet.
Boka er troverdig, realistisk, og ganske forferdelig. Boka er mer enn en krimbok, den gir også et godt innblikk i all elendigheten de fattige lever under i slummen på Filippinene. Forfatteren har nok plukket opp noen skrivetips fra de mange internasjonale forfattere han har oversatt bøkene til, og «Mørkets blod» er den beste boka fra Roar Sørensen penn til nå.
Jeg er blitt hekta på Roars bøker og ser frem til de to neste bøkene om Stingo. Roar fortjener langt flere lesere enn han har, og jeg anbefaler glatt denne boka videre.
Jeg gir den terningkast 6.

Boka er lest i papir og lydbok. Den er fra egen bokhylle.