Omtale fra forlaget
Mitt privatliv er en fotobok, og en roman. Fotografen er Tomas Espedal, og bildene dokumenterer hans liv og omgivelser de siste femten årene: Her er bilder av Tomas Espedals venner og familie, av husene han har bodd i, skrivebordene han har skrevet ved, hotellsengene han har sovet i. I samspillet mellom fotografiene og teksten som ledsager dem, skisseres en utvikling av et kunstnerliv, av hvordan liv og skrivekunst i Espedals tilfelle uløselig er knyttet til hverandre, ja nærmest hvordan liv og kunst blir ett, slik det er framstilt gjennom bøkene han har skrevet siden årtusenskiftet. Boken er basert på forfatterens omfattende bildemateriale. Tomas Espedal viser seg å være en eminent fotograf, med et skarpt blikk for å se motiver der de fleste av oss ikke ville finne på å lete etter dem.
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 2022
Format Heftet
ISBN13 9788205573246
EAN 9788205573246
Omtalt person Tomas Espedal
Språk Bokmål
Sider 135
Utgave 2
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
2014 var det året jeg "oppdaget" bøkene til Tomas Espedal. Med hans fotobok "Mitt privatliv" ble det totalt fem bøker av han dette året. Veldig bra synes jeg, og en interessant form han har valgt for denne boken.Mer om denne boken i et blogginnlegg på bokbloggen min
Denne fotoboka liknar eit slags fotoalbum i utforming, og det er vel ei ganske karakteristisk Tomas Espedal-bok kva innhald angår. Den som har lese andre av hans bøker vil nok kjenne att biografiske forhold, og denne føyer seg inn idet sjølvbiografiske totalprosjektet hans. Eg ser at den albumaktige tonen i boka kan minne om Nan Goldin si klassiske fotobok The Ballad of Sexual Dependency, som eg òg faktisk ser liggande på eit av skriveborda til forfattaren, så det er vel neppe ei søkt samanlikning.
Elles er det ei fortellande bok som nyttar seg av fotografi som illustrasjonar, så det er ikkje så mykje gåtefullt ved bileta, men det er jo i tråd med fotoalbum-tradisjonen her, så det funkar, det.
Så handlar det jo mykje om tap og sorg, og bileta får liksom dette melankolske draget ved seg heile tida, så det kanskje kan bli litt mykje til tider. Utad så var eg skeptisk til konseptet, men det er ei fin (eigentleg ikkje, ikkje innhaldsmessig) bok som eg las med interesse. Eg las det nok mest som ekstramateriale til Espedal sine andre bøker.
For ei fin bok. Så lett og allikevel så djup på same tid. Kven er desse menneska, kva gjer desse stadene med oss, korleis er det i mitt liv? Ein kan gli inn i bileta, vera tilstades på ei vis. Og alt dette på ein liten ettermiddag. Gode fotografier sa mykje saman med den korte med likevel svært så Innholdsrike teksten. Ei bok for bokhylla, slik at ein kan hente den igjen og igjen.
Vi eier ingenting. Og sånn sett er fotografering en eksakt vitenskap; i samme øyeblikk vi forsøker å fastholde den vi elsker, er hun borte.
Gode bøker med lavt sidetall for når du føler at du trenger å få lest litt bøker, men ikke egentlig har nok tid til å komme deg gjennom en bibel. Eventuelt novellesamlinger (kan være tykke).